Høyteknologi ligger i sjela til Horten

Klikk for stort bilde

Horten = teknologi. På denne siden kan du bli bedre kjent med de ledende teknologiselskapene i byen, og høre hva de trekker frem som viktige suksessfaktorer for at de har lykkes så godt i Horten!

 Høyteknologi ligger i sjela til Horten. Denne våren kan du bli kjent med ti nye ledende teknologibedrifter i kommunen vår. Her får du en smakebit på hva disse bedriftene trekker frem som viktige suksessfaktorer for at de har lykkes - akkurat her i Horten. 

 

Hva er «Made in horten»?

«Made in Horten» er en serie hvor vi forteller historien om noen av de spennende teknologibedriftene i Horten. Det er mye du kanskje ikke visste om Horten og næringslivet i kommunen vår. Sjekk ut linkene for å bli bedre kjent med hortensbedriftene. Flere filmer kommer.

Made in Horten - høsten 2020

Zimmer & Peacock - Skaper nye muligheter for diagnostikk i helsevesenet

Klikk for stort bilde Det begynte som et tilfeldig møte på en teknologimesse i San Francisco. Nå utvikler Zimmer og Peacock biosensorprodukter for bedrifter over hele verden.


Fra hovedkontoret i Horten har Even Zimmer og Martin Peacock etablert et teknologiselskap med verdenssuksess. Selskapet skreddersyr biosensorer for ulike applikasjoner, en teknologi som blant annet kan brukes til å skape nye muligheter for direkte diagnostikk i helsevesenet.

Og markedet ser lovende ut.
 

– Sensorbransjen er i veldig vekst nå, så vi ser store muligheter, forteller Even Zimmer, som er daglig
leder i selskapet.

 

– Det er nå en gang slik at hvis du skal kontrollere noe, så må du kunne måle det. Og uten sensorer
får du ikke målt. Derfor ser vi store muligheter hos både våre nåværende og fremtidige kunder i
årene som kommer.

Tilfeldig møte i San Francisco

I dag er Zimmer og Peacock en veletablert Horten-suksess. Eventyret startet derimot på den andre siden av kloden; da de to gründerne tilfeldigvis fant tonen på en teknologimesse i San Francisco. Tospannet opprettet først et selskap sammen i England, men bestemte seg snart for å flytte forretningene til Norge.

– Vi overførte alle ansatte og alle aktiviteter til Norge i 2016. Vi startet salgsselskapet i USA året etter, og nå er vi i ferd med å etablere oss i Asia.

Suksess på flere markeder

Selskapet utvikler biosensorer for flere ulike bransjer. Felles for disse sensorene er at de måler den nøyaktige konsentrasjonen av det kundene er ute etter.

– Vi pleier å kalle det biosensorer, men rent spesifikt er det altså en elektrokjemisksensor, utdyper Zimmer.

– Innenfor helseindustrien utvikler vi sensorer ment til å måle i blod, urin, spytt og tårer.

Selv om de jobber mot flere ulike bransjer, så er det innenfor helseindustrien at de fleste av kundene opererer:

– Vi har en del store kunder som lener seg på oss. Vi fungerer som deres utviklingsavdeling, og i startfasen er vi ofte også produksjonsavdelingen deres. Omtrent 80% av omsetningen vår stammer fra kunder innenfor helsesektoren, sier Zimmer.

Mange kloke hoder i Horten

Mye har skjedd siden oppstarten, og i dag har Horten-firmaet trofaste kunder over hele verden; fra Japan til USA, Europa til Midtøsten. Zimmer er selv fra Horten, og han mener at valget av lokasjon har hatt en sterk påvirkning på firmaets suksess.

– Horten er unikt i Norge i den forstand at det er en liten by med et stort teknologimiljø. Dette gjør at vi kan trekke veksler på ansatte fra andre bedrifter, både som partnere og underleverandører i ulike prosjekter, forklarer Zimmer.

– Skal du ligge i Norge, og spesielt innenfor det området vi opererer i, så er nok Horten det beste stedet å være.

Det er også en fordel at Horten har etablert seg som et samlingspunkt for nye teknologitalenter. Zimmer og Peacock er avhengig av å ha et sterkt og kompetent team rundt seg, og de er aktive i å rekruttere fra det lokale studiemiljøet på Universitetet i Sørøst Norge. Denne tilgangen til talent kommer til å bli enda viktigere i årene som kommer.

– Biosensor er en ny bølge som kommer, så vi ser at det kan bli en utfordring for oss å følge med i tiden og å vokse på riktig måte, sier Zimmer.

Han er allikevel optimistisk over hva fremtiden vil bringe:

– Vi ser ikke utfordringer når det kommer til markedene eller kundene, der er det kun store muligheter
som venter!

 

Kongsberg Digital - Skaper syntetiske verdener for å øke sikkerheten til sjøs

Klikk for stort bilde Fra sin base i Horten, leverer Kongsberg Digital verdensledende teknologi til oljeselskaper, offshoreselskaper og maritimakademier over hele verden

Kongsberg Digital ble etablert for å være en drivkraft for digitalisering internt i Kongsberggruppen. De seneste årene har de også vist seg å være en sterk drivkraft i den internasjonale maritime industrien.
 

– Det maritime har alltid vært en del av Horten, forteller Tone Merete Hansen, Senior Vice President hos Kongsberg Digital.
 

– Vi har kontor her fordi den maritime industrien er sterkt etablert her, i tillegg til at Horten har utviklet seg til å bli en ordentlig teknologi-by.

Gjør om virkeligheten til regnestykker

Hovedvirksomheten til Kongsberg digital er maritim simulering.
 

– Kort fortalt gjør vi virkeligheten om til regnestykker, og dette gjør vi via avansert matematikk, fysikk, termodynamikk, hydrodynamikk og programmering, sier Hansen.
 

– Vi skaper altså en syntetisk verden hvor vi kan bygge ulike scenarioer. Vi kan velge hvor i verden vi vil være, hva slags tid på året, hvordan vær og vind skal være.

I denne syntetiske verdenen kan Kongsberg Digital deretter legge til ulike skipsmodeller eller ulike hendelser. De skaper rett og slett en virtuell verden hvor folk kan teste sine evner, utvide sine kunnskaper og bygge ekstra kompetanse.

De virtuelle verdenene brukes til å trene alt fra elever fra videregående skoler til mer avanserte operasjoner innen offshore.

Skape mer trygghet

Den maritime industrien er kjent for å være konservativ når det kommer til nye initiativer, og de har vært generelt sene til å kaste seg på digitaliseringsbølgen. Kongsberg Digital ser allikevel mange muligheter fremover, spesielt ettersom industrien nå fokuserer sterkt på autonome fartøy.

Det mest kjente eksemplet er Yara Birkeland, som snart skal gå mellom Vestfold og Telemark. Hansen tror dette
er begynnelse på en autonom bølge i sjøfartsindustrien.

– Jeg kan ikke se for meg at du kan kjøre autonome fartøy og lignende prosjekter uten å først bruke en simulator, forteller Hansen.

– Vi ser dessverre at ulykker fremdeles skjer i maritim sektor, men disse skyldes nesten aldri feil ved utstyret eller menneskers bruk av utstyret. Disse ulykkene skyldes menneskets opplevelse av situasjonen.

Nøkkelen til fremtidens sikkerhet kan ligge i deres simuleringsmodeller. Kongsberg Digital mener at ved å bygge kompetanse, samt gi en bedre situasjonsforståelse, kan den maritime industrien oppnå sikrere og mer kosteffektive operasjoner til sjøs.

– Dette kan lede til mindre ulykker, mindre forurensing, samt bedre bærekraft og miljø. Så jeg har veldig tro på at dette er veien fremover.

 

Ferno mobility - finner kundens ukjente behov

Klikk for stort bilde Ferno Mobility har 40 års erfaring med å levere kvalitetsprodukter. Hemmeligheten er å tenke litt utenfor boksen.

Ferno Mobility er en av Norges fremste bedrifter innen biltilpasning, og de leverer et stort antall nyttekjøretøy utstyrt med varsellys, varebilinnredning og radiokommunikasjon til politi, helsetjenesten og sikkerhetsselskaper. Selskapet har siden 2006 hatt ansvaret for å levere de fleste politibilene i Norge i samarbeid med Volkswagen og BMW.

I dag favner Hortens-bedriften svært bredt. Dette er fordi de har kjøpt opp mange underleverandører i årenes løp for å få direkte tilgang til mer kompetanse.

– Ferno har eksistert i 40 år. Det betyr at vi har opplevd mange opp- og nedturer, sier Willy Eilertsen, som er salg- og markedssjef i Ferno Mobility.

– Disse erfaringene har gjort oss åpne til å tenke annerledes. Vi har for eksempel vært tungt inne på utrykningskjøretøy i mange år, men opplever at dette kan være en litt ustabil bransje. Derfor har vi i løpet av årene sett i andre retninger og bygd kompetanse mot andre, relevante områder også.

Løser hverdagsutfordringer

Selskapets produksjonsvirksomhet er nå i kraftig vekst, samtidig som at de nå utvider bredden til å omfatte alle typer kjøretøy.

– Nå bygger vi også spesialkjøretøy for andre tjenester, slik som sikkerhetsselskapene NOKAS og Securitas. Vi lager også røykdykkebiler og varebiler, sier Eilertsen.

Kort fortalt tilbyr Ferno skreddersøm av de løsningene som kundene ønsker.

– Vi ønsker å være en leverandør som ikke er avhengig av én spesifikk kundegruppe, men som i stedet kan finne løsninger og muligheter der det er behov, sier Eilertsen.

– Vi vil rett og slett løse de utfordringene som kunden møter i hverdagen.

Tilbyr fremtidsrettede produkter

Uansett om det gjelder spesialtilpassede biler for helsetjenesten, politi eller pengetransport, så ønsker Ferno Mobility å være totalleverandøren som alltid leverer det kunden til enhver tid ønsker.

– Vi driver først og fremst med utvikling, forklarer Eilertsen. – Vi sitter daglig i dialog med kunder som har behov de nesten ikke kjenner til selv en gang. Da går vi en runde på den kompetansen vi har internt, og finner gode alternativer til kundene. Det er dette som gjør at vi alltid er et steg i forkant av leverandørene våre.

Moderne bedrifters største utfordringer er å være i forkant av kundehenvendelser. Eilertsen er allikevel ikke i tvil om hva Ferno vil satse på fremover: elektriske kjøretøy.

– Vi ønsker å alltid være i forkant med å tilby fremtidsrettede produkter, sier Eilertsen.

– Derfor har vi nå inngått et samarbeid med en av de største leverandørene i Norge på elbil-fronten. Dette er veldig positivt for miljøet, og det er vi veldig opptatt av å satse på.

 

Lillaas AS: Med øye for detaljer

Lilaas AS har mer enn 50 års erfaring med å produsere presisjonsmekanikk til de mest krevende industrier. - Klikk for stort bildeLilaas AS har mer enn 50 års erfaring med å produsere presisjonsmekanikk til de mest krevende industrier.

Lilaas AS har mer enn 50 års erfaring med å produsere presisjonsmekanikk til de mest krevende industrier.

Helt i front

– Det vi er mest stolte av er å kunne levere kvalitetsprodukter til internasjonalt krevende kunder hvor vi er helt i fronten innen våre nisjer, forteller Espen Hoff, som er daglig leder i Lilaas.

Selskapet produserer små mekaniske presisjonskomponenter, som blir satt inn i et kundeprodukt eller i et eget Lilaas produkt. I Lilaas’ egne manøverhendler blir det også integrert elektronikk og programvare.

– Vi har helt siden oppstarten ligget i front når det kommer til produksjonsteknologi, og da spesielt innen mekanisk produksjon, sier Hoff.
– Etterhvert som årene har gått, har vi valgt å legge til både elektronikk og programvare for å kunne tilby et mer komplett system til kundene våre, vi er med andre ord en veldig fremtidsrettet teknologibedrift.

Produktene til Lilaas blir brukt innen forsvars-, medisinsk- og space- relatert industri. Det er likevel den maritime industrien som står for størst del av omsetningen.

– I det maritime segmentet finner du produktene våre på broen for navigasjon, forklarer Hoff.
– Men vi leverer også kontrollsystemer som blir stående i maskinrommet.

De norsk-utviklede systemene blir ofte installert på større skip, slik som supply-båter, ferjer, tankskip og cruiseskip. Selskapet satser nå også på å etablere seg tydeligere med systemer designet til yacht-industrien.

Avhengig av rett kompetanse

Det internasjonale teknologimarkedet er tøft å konkurrere i, men Lilaas leverer sterke resultater år etter år. Hoff mener at medarbeidere med rett kompetanse er en av årsakene til selskapets suksess.

– Her hos oss har vi produksjonskompetanse innen maskinering og montasje samt ingeniørdisipliner som elektronikkdesign, maskindesign og programvareutvikling godt representert, forteller Hoff.
– Det er god spredning i kompetanseområdene til de som jobber her, og det er vi også helt avhengig av for å fortsette å levere kvalitetsprodukter. Nettopp derfor er Horten et flott sted å være for oss, her finnes det mange mennesker med akkurat den kompetansen Lilaas trenger. I tillegg er det også samlet mange viktige teknologibedrifter i Horten, både på kunde- og leverandørsiden vår.

I dag eksporterer Lilaas rundt 50% av produktene sine direkte. De største markedsandelene holder de i Europa, Kina og USA, og i tiden fremover ønsker selskapet å satse enda hardere:

– Vi har alltid ligget i front på teknologi. Det begynte med mekanikk, men med årene har vi lagt til både elektronikk og programvare for å kunne tilby mer komplette løsninger. Dette har gitt gode resultater, og fremover satser vi på å bli en enda sterkere aktør innen produksjonsteknologi og kontrollsystemer.

 

 

Silicia: Skaper konkurransedyktige bedrifter i Vestfold

Teknologiinkubatoren Silicia utfordrer gründerne til å tenke utenfor boksen. - Klikk for stort bildeTeknologiinkubatoren Silicia utfordrer gründerne til å tenke utenfor boksen. 

Teknologiinkubatoren Silicia utfordrer gründerne til å tenke utenfor boksen.

Hjelper gründere med å lykkes

Silicia er en Hortens-bedrift litt utenom det vanlige. Hovedfokuset deres ligger på å bygge opp lokale gründere slik at de kan lykkes på verdensmarkedet. Hos Silicia får Vestfold-gründerne tilgang til et innovativt miljø som har kompetansen, nettverket og investorkapitalen som skal til for å skape konkurransedyktige bedrifter.
 

– Vi er i Horten fordi det er her fagkompetansen innenfor mikro- og nanoteknologi er, forklarer forretningsutvikler i Silicia, Henrik Sæter.
– Horten er jo «the electronic coast» i Norge, så det er helt naturlig for oss å ha base her.

Jakter på lokal innovasjon

Inkubatoren lener seg tungt på kompetansen som finnes i Horten innenfor teknologi og elektronikk, dette betyr at de i stor grad er på jakt etter nystartede teknologiselskaper.

– Vi har selskaper som jobber med avfallshåndtering, selskaper som designer og utvikler applikasjoner, og vi har også noen som utvikler boblegardiner for å redusere styrken på orkaner. Det er et bredt spekter, med andre ord, sier Sæter.
– Vi har verktøyene som skal til for at disse selskapene lykkes bedre her inne enn det de ville gjort utenfor.

Inkubatoren lykkes kun når gründerne selv lykkes; når de ferske selskapene flytter ut og blir til bedrifter som står stødig på egne bein. Og det er mange bedrifter som lykkes etter tiden i Silicia:

– I 2018 omsatte selskapene våre, både de som har vært i Silicia før og de som er her nå, for 286 millioner kroner, forteller Sæter.
– Så det sier noe om størrelsen på selskapene våre. Det er mange som vokser seg store her.

Satser på bærekraft

Fremtiden ser lovende ut for teknologi-inkubatoren:
– Vår vei videre er veldig definert av vårt geografiske nedslagsfelt. Vi er det eneste innovasjonsselskapet av vårt slag i Vestfold, så vår plan er å befeste denne posisjonen ytterligere i tiden som kommer. Vi kan ikke vokse mer enn hva den lokale gründernæringen tillater, sier Sæter.

Selskapet har allikevel en litt annerledes plan for fremtiden:
– Vi vil alltid ha vår kompetanse på elektronikk og teknologi, men vi vil også fokusere mer på bærekraft. Dette mener vi vil bli en hygienefaktor i fremtiden, og vi gleder oss til å utvikle dette aspektet videre sammen med næringen i Vestfold.

 

Kystverket: Styrker sjøsikkerheten

Med fokus på bærekraft, miljø og sikkerhet, sørger Kystverket for at det blir enda litt tryggere for folk flest å ferdes på sjøen. - Klikk for stort bildeMed fokus på bærekraft, miljø og sikkerhet, sørger Kystverket for at det blir enda litt tryggere for folk flest å ferdes på sjøen. 

Med fokus på bærekraft, miljø og sikkerhet, sørger Kystverket for at det blir enda litt tryggere for folk flest å ferdes på sjøen.

Fra vei til sjø

Kystverket er en nasjonal etat, under Samferdselsdepartementet, med ansvar for kystforvaltning, sjøsikkerhet og beredskap mot akutt forurensing og oljevern.

– Det vi er mest opptatt av er å sikre sjøen, slik at den fortsetter å være en trygg og sikker transportvei. Vi er også opptatt av å ivareta sikkerheten og å legge til rette for at mer transport kan foregå på sjøen. Fra vei til sjø er et politisk mål i seg selv, sier Johan Marius Lie, beredskapsdirektør i Kystverket.

Flere deler av Kystverket er representert i Horten. Her finner du blant annet sjøtrafikksentralen, som ivaretar overvåkning av all sjøtrafikk inn og ut fra Oslo. Etaten huser også en losholdemann for Oslofjorden, som styrer og koordinerer all los-aktivitet i området. I tillegg til dette har Kystverket en nasjonal oppgave knyttet til oljevernberedskap, hvor de følger opp alle hendelser knyttet til oljeutslipp eller akutte kjemikalieutslipp.

– Det vi rett og slett gjør er en hel rekke aktive og passive tiltak for å styrke sjøsikkerheten, forteller Lie.

Overvåkning og beredskap

En av Kystverkets viktigste oppgaver er nettopp beredskap.

– Det å være i beredskap er ikke bare å sitte og vente på at noe skal skje, sier Lie.
– Beredskap er også å videreutvikle kompetansen, både vår egen og den hos våre samarbeidspartnere, som for eksempel brannvesenet. Mye arbeid går med til å trene, forberede og lage rutiner for at dette skal fungere optimalt. Kystverket har også en aktiv rolle når det kommer til faktiske hendelser, både til lands og til vanns her i Norge.

– Om det dreier seg om et fartøy som går på grunn og lekker olje, eller det rett og slett er en trafikkulykke med kjemikalie- eller oljeutslipp, så har Kystverket en myndighetsrolle når det kommer til å påse at aktørene gjør det de kan for å begrense skadevirkningene, sier Lie.

– Dette ansvaret gjelder også i innlandet, så sånn sett har vi også et totalt nasjonalt ansvar.

Gode samarbeidspartnere

I dag er det nesten 100 ansatte hos Kystverkets kontorer i Horten, og Lie er svært takknemlig for at etaten fremdeles er lokalisert i den lille Vestfold-byen.

– Vi er veldig glade for å være her, sier Lie.
– Her er vi del av en større beredskapsregion. I Horten har vi redningsselskapet som en av våre nærmeste naboer, vi har også Forsvaret og FFI som er aktører vi samarbeider tett med. Universitetet er en kompetanseleverandør. I tillegg har vi de andre bedriftene, spesielt Kongsberg Maritime som har levert utstyr til sjøtrafikksentralene våre. Sistnevnte jobber jo med autonome skip, og Kystverket har en andel i de prosjektene, ettersom vi tilrettelegger for sikker bruk av sjøen.

Trafikkbildet vil endre seg

Kystverket belager seg på at spennende utvikling vil skje i den maritime industrien fremover, og beredskapsdirektør Lie ser lyst på fremtiden.

– Vi tror autonome skip blir stort, forklarer Lie.
– Oslofjorden ser ut til å bli det området hvor disse autonome skipene kommer tidligst. Dette vil endre mye av det trafikkbildet vi ser i dag, og det vil også utfordre oss når det kommer til de tjenestene vi leverer.

Lie tror den nye teknologien bare vil øke behovet for deres tjenester knyttet til sjøsikkerhet og maritim overvåkning:

– Her i Horten vil det også bli spennende prosjekter fra FFI og Kongsberg Maritime. Kystverket er spente på å bidra slik at vi kan fortsette å bevare den høye sjøsikkerheten som vi har her i Norge.

 

 

Made in Horten - de første 11 filmene

Våren 2019 publiserte vi de første ti film- og artiklene i serien «Made in Horten». Trykk på de grå feltene for å bli bedre kjent med hortensbedriftene. Flere filmer kommer.
Teknologibyen Horten - samlefilm fra 2019

 

Sensonor - Til månen fra Horten!

98 % av omsetningen til Hortens-selskapet Sensonor kommer fra utenlandske selskaper. Ikke så rart kanskje, når sensorene selskapet leverer sørger for at NASA kan lande på månen og at Superbowl blir dokumentert for idrettsfans i hele verden.

Teknologiselskapet Sensonor utvikler og produserer gyrosensorer og bevegelsessensorer for satellitter, raketter, helikoptre, kameraer, humanoids og andre avanserte innretninger som trenger stabilisering og styring.

– Våre sensorer kan sammenlignes med bevegelsesorganet du har inne i øret ditt. Når du putter på en sånn sensor på diverse utstyr, får du informasjonen du trenger for både å kontrollere og stabilisere bevegelsene, sier Hans Richard Petersen, Vice President of Product Development and Marketing hos Sensonor.


FRA SILICON VALLEY TIL SKOPPUM

Siden oppstarten i 1985 på Horten har Sensonor utviklet og levert avanserte sensorer til noen av de mest innovative teknologiselskapene i verden.

– Det er en stor anerkjennelse for oss når selskaper fra Silicon Valley tropper opp på døra vår og blir her i flere dager for å spesifisere opp produkter de trenger oss til å levere. At de ikke kan finne den teknologien andre steder i verden, men må komme hit, er en fin boost for oss alle, sier Petersen.

Sensonor har kontraktsfestet med de aller fleste kundene sine at de ikke har lov til å fortelle hvilke selskaper de jobber med.

– Det er jo litt synd, for vi har kanskje den mest «utenomjordiske» kundelisten i Norge. Men mange av de kundene som kommer hit, ønsker å beholde oss som en godt bevart hemmelighet, og det må vi respektere, sier Petersen.

STORE I VERDENSROMMET

Et selskap som det imidlertid ikke er noen hemmelighet at Sensonor jobber for, er NASA. For sensorene til Hortens-selskapet er viktige innen romfartsindustrien. Produktene er med på mange av de store rakettene som løfter satellitter opp, og er også integrert på flere av de systemene som skal lande på månen. Sensonor har også systemer installert på International Space Station som er med på å overvåke dokkingen av nye lastepoder som kommer til romstasjonen med forsyninger.

– Noen skal bare til månen for å vise at de kan det, og noen skal dit for å utvinne metall. Uansett hva de foretar seg der oppe i verdensrommet, bruker de våre sensorer for å komme dit, sier Hans Richard.

AUTONOME KJØRETØY

Sensonor har sensorer på mange arenaer, blant annet blir amerikanske Superbowl filmet med kamera som er stabilisert med sensorer her fra Horten. I tillegg er selskapet store innenfor selvkjørende kjøretøy som trenger svært nøyaktige presisjonssensorer for å kunne navigere.

– Innenfor autonome kjøretøy skjer det veldig mye. Der har vi direkte innpass hos de mest anerkjente selskapene i verden, de som leder an utviklingen. Her er det jo også flere Hortens-bedrifter som ligger langt fremme, spesielt innen sjøfartøy, som vi samarbeider med, forklarer Petersen.

LOVPRISER FAGMILJØET I HORTEN

Det er ikke tilfeldig at Sensonor holder til i den gamle marinebyen. For Horten har lang historie innenfor teknologiutvikling knyttet opp mot ingeniørmiljøet og sjøforsvaret på Karljohansvern. Det har ført til at det i dag er en rekke ulike selskaper som jobber med avansert teknologi i området, og at det er mange kompetente fagfolk som holder til her. 

– I Horten har vi et godt nettverk mellom bedriftene og universitet. Siden vi ikke er i direkte konkurranse med hverandre, deler vi informasjon og kompetanse. Det gir et unikt miljø – og er en styrke for regionen vår, sier Petersen

KONKURRERER MOT SEG SELV

Sensonors utviklingsprosesser tar gjerne fem år fra de begynner å diskutere nye løsninger med kunder, til levering av nye sensorer i et produkt. Til stadighet er det en rekke ulike prosjekter som har kommet til ulike steg i utviklingen, det gir et godt grunnlag for å forske frem nye produkter. 

– Vi har et mål om at vi alltid skal ligge i tet. For det er vi selv som skal konkurrere ut produktene våre med nye og enda bedre produkter, før andre gjør det. Det holder oss skjerpet og innovative, avslutter Hans Richard Petersen.

Kongsberg Maritime - Kartlegger verdenshavene fra Horten

Når nye havområder skal utforskes, fiskekvoter skal settes eller miner skal oppdages, er det sonarer fra Horten som gjør jobben. Kongsberg Maritime er det ledende selskapet i verden på sonarutstyr for utforskning, kartlegging og forvaltning av verdenshavene og havressursene. Selskapet utvikler maritime løsninger som brukes på båter og undervannsfartøy rundt om på alle verdenshav.

– Vi leverer sonarer og ekkolodd som ser og kartlegger havbunnen veldig detaljert. Vårt utstyr brukes også til å overvåke hvor mye fisk og hva slags fisk som er i havet samt å oppdage uønskede objekter i havet, som for eksempel miner, forklarer Bjørn Jalving, leder for subseavirksomheten i Kongsberg Maritime.

Forskningsbåter på alle verdenshav

Selskapet leder an teknologiutviklingen innenfor feltet, og er storleverandør til forskningsbåter rundt om i hele verden.

Sonarene er også installert i små autonome undervannsfartøy som er utviklet i Horten og som kan være med når forsknings-skipene drar ut på havtokt.

– Vi leverer egne autonome, selvkjørende undervannsfarkoster med avansert sonarutstyr som kan gå ned til 6000 meters dyp, sier Jalving.

Nærhet til havet

Kongsberg Maritim holder til på Strandpromenaden i Horten. Totalt er det ca. 420 mennesker innenfor alle funksjoner som er jobber her. Både selgere som kjenner markedet, utviklere som gjør at selskapet har et teknologisk forsprang, proffe prosjektledere samt dyktige folk innenfor administrasjon og produksjon.

I tillegg til god tilgang på kompetente medarbeidere i Horten, er nærheten til havet viktig for Kongsberg Maritime.

– Vi har til en hver tid tre båter ute på fjorden, året rundt. Ombord utvikler, demonstrer og tester vi systemene våre. At vi holder til her i Horten, ved Oslofjorden, er derfor essensielt for oss, sier Jalving.

Bærekraftig forvalting av ressursene

Havet er helt avgjørende for fremtiden til menneskeheten. 70 % av jorden er dekket av hav. God forvaltning av hav-ressursene er derfor livsviktig for bærekraftig utvikling. Og i det fremtidsperspektivet har Kongsberg Maritime en viktig rolle å fylle.

– Havet gir oss mat i form av fisk, det gir oss energi og det gir oss 50 % av det oksygenet vi puster. Derfor er det livsviktig å ta godt vare på havet. Blant annet blir 90 % av alle kvoter med bærekraftig fiske satt med kalibrert utstyr levert og produsert av oss i Horten. Gjennom våre systemer bidrar vi til bærekraftig aquakultur, og det er noe vi er veldig stolte av og som vi bare skal bli enda bedre på i fremtiden, sier Jalving.

PoLight - Har kopiert det menneskelige øyet

I over ti år har poLight jobbet med å utvikle en linseteknologi som kopierer funksjonen til det menneskelige øyet. Nå er selskapet endelig klart for å presentere produktet «TLens» for det internasjonale markedet.

Fordelen med TLens er at produktet klarer å fokusere bedre og raskere enn dagens teknologi. Produktet har derfor et stort markedspotensiale med tanke på at kamerakvalitet blir stadig mer viktig og tilgjengelig for folk via smarttelefoner. Det har tatt lang tid å forske fram og utvikle produktet som nå skal ut i markedet.

STARTET MED EN GELEKLUMP

Det hele startet med en liten dråpe med polymer, som selskapet i utgangspunktet tenkte å bruke i forbindelse med fiberinfrastruktur og laserdisplay. Polymer har gode optiske egenskaper. Da denne polymeren skulle forbedres, i samarbeid med Sintef, ble det gjort en aha-opplevelse.

– Noen lyse hoder fikk ideen om at denne polymeren er fantastisk å bruke for å herme etter linsen i det menneskelige øyet. Vi manglet bare å løse hvordan vi kunne kopiere de fire øyemusklene vi mennesker har, for å forme polymeren. Det har vi brukt mange år på finne ut av, og utvikle, forteller Øyvind Isaksen, adm. dir. i poLight.

UNIKT AUTOFOKUS

Produktet kalles TLense og er en forkortelse for tunable lens. For det er nemlig det menneskelige øynes evne til å fokusere både på gjenstander som er tett på og på avstand, ved hjelp av øyemusklene våre, som er kjernen i poLights produkt.

– For å få til denne funksjonen trenger vi å forme polymeren. Det har vi løst ved å legge en membran bestående av glass og et piezo-materiale på utsiden. Når vi setter spenning på piezo-materialet vil glassmembranen bøye seg. Da former den polymeren som ligger under, slik at fokus endrer seg, forklarer Isaksen. Horten hadde de rette folka Da Polight skulle etablere seg falt valget på Horten. For her var det relativt lett å få tak i høykompetente folk innen de ulike ingeniørgrenene som selskapet var avhengig av. – Det har vist seg å være riktig. Selv om vi har måttet supplere vår kompetanse med andre selskaper rundt om i verden og har etablert kontorer i Finland, Kina, Taiwan og Frankrike, skal hovedkontoret fortsatt være i Horten. For det er her det hele startet, og det er her vi har fundamentet for selskapet, sier Isaksen.

Spennende tider i sikte I årene som kommer tror Isaksen at det vil åpne seg muligheter innenfor mange bruksområder som strekkodelesere, roboter for produksjon, medisinsk utstyr, smarte briller (såkalt augmented reality), videokonferanseutstyr og mange andre ting vi ikke har sett og forstått ennå. Hovedfokus nå er imidlertid å lande avtaler og få produktet inn i smarttelefoner, og da kan dette fort bli veldig stort.

– Det er et krevende marked, så vi må være flinke og kommersielt smarte for å få det til. Men det er klart, hvis vi lykkes med vår strategi, blir vi et av de største norske IT-eventyrene, avslutter Isaksen.

FFI - Skal redde liv med autonome fartøy

Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) er en sivil institusjon som er direkte underlagt Forsvarsdepartementet. Hos FFI i Horten holder et av landets fremste kompetansemiljøer innen maritim teknologi til. Her jobber 60 forskere og ingeniører med å utvikle løsninger som skal bidra til å gjøre forsvaret så fremtidsrettet og effektivt som mulig.

Et av de mest spennende prosjektene FFI holder på med, er det selvkjørende fartøyet Odin. Fartøyet er fullastet med smart teknologi fra FFI som gjør at det kan gjennomføre operasjoner på egenhånd.

SELVKJØRENDE MINERYDDER

I dag bruker Sjøforsvaret store bemannede fartøy til minerydding, Skip og mannskap seiler da inn i minefarlig farvann for å rydde opp. Med utviklingen av Odin, vil slike operasjoner bli mye tryggere å gjennomføre i fremtiden. Odin vil bli satt ut i sjøen fra et moderfartøy og operere fremskutt inne i det minefarlige området.

– En av fordelene med å bruke ubemannede båter som Odin til rydding av sjøminer, er at Sjøforsvarets personell kan holdes utenfor det minefarlige området. Det gjør mineryddingen mye sikrere for sjøfolkene, sier Morten Nakjem, forskningsleder for maritim minekrigføring ved FFI.

ALLTID PÅ VANNET

Fra basen i Horten jobber FFI hovedsakelig med maritime prosjekter for Sjøforsvaret, og da er nærheten til sjøen særdeles viktig for instituttet.

– Sjøen er vårt viktigste laboratorium. Vi er hele tiden ute på fjorden og tester all teknologien vi utvikler. Det at vi holder til her i Horten, med umiddelbar nærhet til Oslofjorden, er avgjørende for oss, forklarer Nakjem.

SAMARBEID MED ANDRE LOKALE BEDRIFTER

FFI samarbeider også godt med andre lokale aktører i utviklingen av ny og banebrytende teknologi.

– Vi jobber tett med Kongsberg Maritim, som også holder til i Horten, og har inngått en teknologiavtale med selskapet slik at vi tilgjengeliggjør vår teknologi for dem. Det gjør at de kan bruke teknologien i sine produkter, det har blant annet bidratt til utviklingen av den autonome ubåten Hugin, forklarer Nakjem.

VIL OGSÅ LØSE SIVILE OPPGAVER

Autonome fartøyer er veldig i skuddet. Nakjem forklarer at teknologien FFI utvikler har et stort potensial ikke bare for Sjøforsvaret, men også innen sivil skipsfart.

– For det sivile er det kun fantasien som setter grenser. Allerede nå ser vi at det er utviklet prototyper, både autonome småferjer og store autonome frakteskip, som benytter samme type teknologi. I fremtiden vil vi komme til å se flere selvkjørende fartøy innenfor mange områder innen sjøfarten, sier Nakjem.

Zenitel - Gjør verden tryggere

Zenitel er en verdensledende aktør innenfor kritisk kommunikasjon. Selskapet utvikler systemer for enveiskommunikasjon i form av alarmsystemer og PA, toveis kommunikasjon hvor folk kan snakke sammen via intercom samt trådløs radiokommunikasjon.

– Det viktigste er at folk med vårt utstyr kan høre, bli hørt og bli forstått. Enten de har behov for å snakke med eller varsle enkeltpersoner eller store grupper av mennesker, skal de være trygge på at våre systemer gjør jobben. sier global HR direktør, Ingrid Glad Bratvold i Zenitel.

SIKKERHET DER MANGE ER SAMLET

Behovet for systemer for kritisk kommunikasjon er stort internasjonalt. Zenitels produkter benyttes blant annet for å sikre god kommunikasjon på flyplasser verden rundt, på skoler, oljeplattformer, togstasjoner og skip.

– Et lokalt eksempel her i Horten, er at det er våre systemer som brukes når du er på Bastøferja og får beskjed om å gå ned til bildekket. Faktisk er det mer en 30 000 skip som seiler rundt på verdenshavene med våre kommunikasjonsløsninger, forteller Bratvold.

OVER HELE VERDEN

Selv om Zenitel har partnere i over 70 land, og er et globalt firma, er hovedkontoret solid plassert i Horten hvor selskapet har vært tilstede i over 70 år.

– Horten er en fantastisk by med et stort og inspirerende teknologimiljø. Mange byer har en hjørnesteinsbedrift, i Horten er vi så mange teknologibedrifter at vi tilsammen skaper en steinmur av hjørnesteinsbedrifter. Det er ganske unikt, sier Bratvold.

KLAR TALE

Zenitels systemer filtrerer bort all annen bakgrunnsstøy, slik at det bare er den menneskelige stemmen som høres og ikke all lyden rundt. Det er en kritisk faktor for tydelig kommunikasjon, både når krisen er ute og når viktige beskjeder skal gis og mottas i støyfulle miljøer. I ytterste konsekvens kan det utgjøre forskjellen på liv og død.

– Gode systemer for kritisk kommunikasjon er livsviktig. Jeg pleier å si til nye medarbeidere som begynner her hos oss at; dere utvikler ikke kommunikasjonsbokser, dere redder liv, forteller Bratvold.

GE Vingmed - På sykehus over hele verden

Ultralydutstyret som GE Vingmed leverer er produsert med egenutviklet programvare og elektronikk, og benyttes for medisinsk avbildning og diagnostikk av hjertet.

– Vi er verdensledende i denne bransjen og utstyret vårt benyttes på sykehus i alle verdenshjørner,
forteller direktør i GE Vingmed Ultrasound, Dagfinn Sætre.

TAR VARE PÅ HJERTET

Utstyret har en ultralydprobe som legene setter på utsiden av kroppen, på brystet til pasienten. Den fungerer både som høyttaler og mikrofon.

– Proben sender høyfrekvent lyd inn i kroppen, og så fanger den opp ekkoet som kommer tilbake. Det gjøres en masse spennende prosessering, som gir legene et live skjermbilde av det dunkende hjertet. Her kan de se alle detaljene som forteller hvordan hjertet oppfører seg, for så å avdekke eventuelle sykdommer eller uregelmessigheter, forklarer Sætre.

HØY TETTHET AV DOKTORGRADER 

GE Vingmed Ultrasound har 220 ansatte. Halvparten av de ansatte er ingeniører som driver med forskning og utvikling.

– Blant ingeniørene våre er det mange som har tung kompetanse både innen teknologi, det
medisinske aspektet samt anvendelsen av det vi holder på med. Nesten 30 av våre ansatte har en doktorgrad, og faktisk har mange gjort doktorgraden sin sammen med oss, forteller Sætre.

INGENIØRBYEN HORTEN

At Horten er en ingeniørby, med mange teknologibedrifter, nyter også GE Vingmed Ultrasound godt av.

– Her klarer vi å rekruttere ingeniører og andre medarbeidere med den riktige kompetansen. I tillegg er det et attraktivt område å bo i, slik at arbeidskraften vår blir her. For vår virksomhet er Horten et utmerket sted å være, sier Sætre.

ØKENDE ETTERSPØRSEL

I GE Vingmed Ultrasound merker de godt at verdens befolkning stadig blir eldre. Det gir seg blant annet utslag i at flere hjerter må undersøkes oftere, noe som igjen gir høyere etterspørsel etter selskapets løsninger.

– Siden befolkningen blir stadig eldre, øker antallet som får hjertesykdommer. Det gir mer jobb for oss. Samtidig skjer det veldig mye på teknologisiden nå. Det gjør at vi fremover kan muliggjøre og realisere nye ting som tidligere bare var drømmer og løse ideer. Det er ikke grenser for hva vi kan utrette med utstyret vårt ved å å ta i bruk og implementere ny teknologi. Fremtiden blir kjempespennende, forteller Sætre

7Sense - Revolusjonerer landbruket med teknologi

7Sense i Horten er selskapet som står bak nye smarte teknologiske løsninger som gjør landbruket bedre. Men har du en god teknologi-idé innenfor et annet felt, kan det også være lurt å snakke med Hortensselskapet.

– Horten er et Mekka for alle som driver med teknologi, det er utrolig mye som har sitt utspring her. Selv liker vi å kalle oss et innovasjonshus. Hos oss kan du komme og få utviklet en idé helt fra det er notater på en gul lapp til ferdig produkt som kan selges. I tillegg utvikler vi våre egne produkter som blant annet hjelper bønder å få kontroll på viktige deler av produksjonen sin, forteller daglig leder Max Tangen.

BEDRE FORVALTNING AV VANNRESSURSER

Det er landbruksproduktene som har gitt 7Sense mest oppmerksomhet. Selskapet har utviklet to potensielt revolusjonerende produkter. Et som overvåker langtidslagring av grønnsaker, påser at temperatur og fuktighet er riktig, og varsler hvis noe er galt – alt for å unngå svinn. Et annet produkt hjelper til i den kritiske sommersesongen under vanningsperioden.

– Vann er superviktig i vekstsesongen, og det er en veldig tøff periode for bøndene. Vi har utviklet en sensorenhet som bonden kan kople til sin eksisterende vanningsvogn. Vårt produkt hjelper bonden med å få bedre kontroll, redusere bruken av vann og optimalisere driften sin rett og slett, sier Max Tangen.

OPPTATT AV BÆREKRAFT

Tangen og resten av selskapet er opptatt av bærekraft og tror at nøkkelen til å utvikle gode løsninger fremover, er å finne skjæringspunktet mellom det å være langt fremme på teknologi og at produktene har et tungt bærekraftselement i seg.

– I tillegg må produktene våre være lett å ta i bruk, slik at de virkelig får bidratt til bærekraft som for eksempel å redusere matsvinn og vannbruk ute hos bøndene, sier Tangen.

INTERNASJONALT ANERKJENT

7Sense var nylig et av fem norske agritek selskaper som ble spesielt invitert til World Agri-Tech Innovation Summit i London. Her møtes folk fra hele verden for å diskutere nyvinninger innen landbruket. Og produktene til 7Sense høster stor anerkjennelse og mottakelse internasjonalt.

– Vi håper og tror at landbruksproduktene våre vil være med på å revolusjonere internasjonalt landbruk, spesielt vanningssystemet vårt. I mange deler av verden er forvaltning av ferskvann kritisk, og vårt produkt bidrar til å optimalisere vannmengden og hindre overforbruk. Dette er verdens første produkt i sitt slag, og vi har patentsøkt. Om noen år tror vi at det benyttes over hele verden – så vi har veldig spennende tider foran oss, sier Tangen.

Norautron - Et norsk teknologieventyr

Norautron leverer teknologi og profesjonell elektronikk til industrielle virksomheter over hele verden.
Selskapet har blant annet kunder innenfor maritim skipsfart, forsvar, offshore-installasjoner, romfart, lading av elbiler og overvåking av skipshavner, flyplasser m.m. – prinsipielt alt som har med industriell elektronikk å gjøre. Norautron opplever stor etterspørsel etter sine tjenester, noe som har ført til at selskapet har hatt en god økning de siste årene.

– Vi har vokst fra å være en liten norsk aktør som omsatte for 15 millioner i 1989 til å ha passert
milliarden i 2015. Tar vi med de øvrige selskapene våre i Embron Group, har vi faktisk passert 1,7
milliarder. Det er vi rimelig stolte av å ha fått til her fra basen vår i Horten, sier Øyvind Sedivy, adm. dir. i Norautron AS.

VIKTIG NÆRINGSKLYNGE

Beliggenheten i Horten er viktig for Norautron. For i marinebyen er det en rekke ledende teknologibedrifter, i tillegg til Universitetet i Sørøst-Norge med ingeniørutdanning. Det gir seg utslag i et fantastisk miljø innenfor teknologi og elektronikk, slik at Norautron har tilgang til både kompetanse og samarbeidspartnere rett utenfor porten sin.

– Vi har en industriklynge i Horten som er helt unik. Fullt på høyde med Kongsberg og Trondheim. I tillegg har vi en fantastisk beliggenhet, noe som gjør at veldig mange ønsker å bosette seg her på solkysten hos oss. Her får folk gode bokvaliteter samtidig som de kan jobbe med det de brenner for. Det er viktige faktorer for at vi har lykkes så godt, forteller Sedivy.

SPÅR VIDERE VEKST

I Asia er Norautron store innen skipsfart, i USA er selskapet en viktig leverandør til medical- og automasjonsindustrien og i Europa er firmaet tungt inne i en rekke ulike bransjer, fra romfart til under havet. Helt fra 6000 meter under havoverflaten til langt ute i verdensrommet finner vi Norautrons produkter. Og skal vi tro Sedivy, ser vi foreløpig ingen ende på veksten til selskapet.

– Avansert elektronikk er kommet for å bli. Komponentene blir riktignok mindre og mindre, men de øker voldsomt i antall. Vi opplever at våre produkter implementeres og blir brukt til stadig nye applikasjoner og formål, så vi ser lyst på fremtiden. Men skal vi henge med internasjonalt fremover, må vi ha fokus på å være både konkurransedyktige og innovative, og det skal vi absolutt fortsette med, avslutter Sedivy.

Norspace - Suksess i verdensrommet

At navigasjonsutstyret i bilen din fungerer som det skal, at det er Internett ombord i fly og at nødsignaler fra skipbrudne blir fanget opp, er det avansert elektronikk fra Horten oppe i verdensrommet som sørger for. Norspace, et av programområdene i Space divisjonen i Kongsberg Defence & Aerospace, er  en høyteknologibedrift som utvikler og produserer elektronikk som monteres ombord i satellitter som sendes ut i verdensrommet.

– Alt det vi lager benyttes til avanserte funksjoner ombord i satellittene. Vi har vært i bransjen i over 30 år og har elektronikk i mer enn 200 satellitter som går i bane rundt jorden, forteller prosjektleder for forsknings- og utviklingsprosjekter hos Norspace, Grunde Joheim.

KLARE SIGNALER

Utstyret til Norspace er en del av signalveien fra bakken, opp til satellitten og ned til jorden igjen.

– For å få stadig nye systemer på bakken til å virke nøyaktig, trenger vi satellitter. I tillegg trenger vi satellittene for å kommunisere med fly som er i lufta og skip ute på verdenshavene. Det krever at utstyret vi leverer er både ekstremt pålitelig og nøyaktig, forklarer Joheim.

REDDER LIV

Norspace er blant annet leverandør til satellittprogrammet Galileo, som er EU og den europeiske romfartsorganisasjonens system for satellittnavigasjon.

– Vi leverer bokser som er helt sentrale for å gi navigasjonssignaler. I disse satellittene er det også montert søk- og redningsmottakere. De gir eksempelvis nøyaktig posisjon for hvor en utløst nødpeiler befinner seg. Det bidrar til at helikoptre eller skip raskt kan sendes ut til ulykkesstedet og redde menneskeliv, forteller Joheim.

DRAR NYTTE AV NETTVERK

At det er så mange teknologibedrifter i Horten, gjør at selskapene tilsammen klarer å trekke til seg veldig bra kompetanse. Det har også gitt grunnlag for å bygge et godt felles teknologimiljø i byen. 

 Egentlig er vi litt like her, for vi må alle være best på de tingene vi leverer. Siden de fleste av oss leverer produkter til et internasjonalt marked, har vi samme ønske om å utnytte spisskompetansen vår til det ytterste. Det gjør at vi kan diskutere felles problemstillinger. Høyteknologi er noe som ligger i sjela til Horten, og det drar vi alle nytte av, sier Joheim.

TØFT KAPPLØP

Utviklingen innenfor romfartsteknologi går veldig fort, og det er hard internasjonal konkurranse om kontraktene. Derfor må Norspace være best på det selskapet leverer for å vinne frem. Det gjør at Joheim og kollegaene hele tiden må ligge i forkant og jobbe hardt for å lede an i utviklingen av neste generasjons utstyr.

 Ting vi ikke tenkte på i går er et krav og dagligdagse ting i dag. Det som er sikkert, er at i fremtiden vil det komme stadig nye tjenester som vil gi behov for både mer datatrafikk og mer avanserte operasjoner fra satellittene. Vi må derfor alltid være forberedte på det neste teknologiskiftet. Det er krevende, men også veldig spennende å holde på med, sier Joheim.

RS Sjøredningsskolen - Rigget for å redde liv

Hvert år kommer mer enn 4500 kursdeltakere til Horten for å få opplæring i livredding og sikkerhet til sjøs. Med åpningen av Noatun i 2018 er RS Sjøredningsskolen rigget for å lære opp sjøfolk i fremtidens sikkerhetsbehov.

Krav til kompetanse og bidra til godt utdannede sjøfolk har alltid stått sentralt i Redningsselskapet historie. En stor del av opplæringen skjer nå på RS Sjøredningsskolen som er heleid av Redningsselskapet. Skolen drives i tråd med Redningsselskapets formål om å redde liv, berge verdier og verne kystmiljøet, samt å drive opplæringsarbeid for å bedre sikkerheten for de som ferdes på sjøen. Skolen holder hus i topp moderne lokaler på Langgrunn utenfor Horten.

– I Horten er det solide maritime tradisjoner. Det har vært maritim opplæring i byen siden krigen, og her har vi god tilgang til sjøen. Det har betydd mye for at Horten har blitt et så sentralt og viktig sted for Redningsselskapet, sier Martin Fuhr Bolstad, daglig leder for Sjøredningsskolen.

TOPP MODERNE ANLEGG

I januar 2018 ble det nye anlegget «RS Noatun» offisielt åpnet av kong Harald. Navnet Noatun er hentet fra norsk mytologi. Det var navnet på guden Njords egen havn og bolig. Njord var guden du skulle ofre til for å ha lykke på havet. Et passende navn med andre ord. Anlegget består av tre store undervisningsbygg med konferansefasiliteter, overnattingsrom, restaurant samt omfattende øvelses- og rekreasjonsområder. Her er det simulatorsenter for hurtigbåt-navigasjon, base for det frivillige sjøredningskorpset i Horten, senter for Redningsselskapets forebyggende arbeid samt topp moderne fasiliteter for opplæring og øvelse.

– Målet er å utvikle anlegget vårt til å bli et av de ledende europeiske sentrene når det gjelder sikkerhet, sjøredning og beredskap, forteller Bolstad.

FORBEREDT PÅ DET UTENKELIGE

Til Horten strømmer det kursdeltakere fra hele landet, samt delegasjoner fra utlandet, for å få opplæring og praktiske ferdigheter innenfor sikkerhet. Spesielt er det viktig for sjøfolk å øve på de tingene vi ikke ønsker skal skje til havs.

 Hos oss kan de øve på å velte under vann i et helikopter, trene på livbåtkjøring samt lære hjerte- og lungeredning innenfor medisinsk behandling, sier Bolstad

KOMPETANSEHEVING INTERNT 

Senteret er også viktig i opplæringen av Redningsselskapets egne folk. Her blir mannskap fra hele landet skolert i redningsferdighet.

– Det er alt i fra å ta folk ut av vannet i bølger og vind navigasjon, øve på søk og redningsaksjoner til å trene i simulator på samhandling mellom flere båter for å koordinere en større redningsaksjon, forklarer Bolstad.

NYE TIDER TIL HAVS

Norge har alltid vært en stolt sjøfartsnasjon. Selv om det stadig skjer endringer, og nye næringer erstatter de gamle, er Martin Fuhr Bolstad sikker på at maritim sektor fortsatt vil være en viktig samfunnsbygger for Norge også i fremtiden.

– Havet inneholder enorme ressurser. Jeg tror vi kun ser starten av hvordan vi kan forvalte dette.

Kontakt

Karl Jørgen Tofte
Karl Jørgen Tofte
Næringssjef
Mob: 975 85 864

Kontakt

  • Horten Kommune
    Postboks 10,
    3191 HORTEN
  • Besøk
    Teatergata 11
    3187 HORTEN
  • Telefon
    33 08 50 00
  • E-post
    postmottak@horten.kommune.no
  • Åpningstider
    Hverdager: 08-15.00
  • Organisasjonsnummer
    964 951 284