Ungdomstiden byr på store forandringer, både for ungdommene og foreldrene. Verden de unge vokser opp i, er annerledes enn den foreldrene selv møtte som tenåringer. Samtidig er mange av de grunnleggende behovene de samme: Ungdom trenger trygghet, tilhørighet, tydelige grenser og voksne de kan snakke med.
På temakvelden delte ansatte i skolen, forebyggende enhet, helsetjenesten, kultursektoren og politiet erfaringer og råd. Foreldrene fikk også høre direkte fra ungdommene selv.
De aller fleste ungdommer har det bra
Are Karlsen, kommunalsjef for kultur, oppvekst og familie, ønsket velkommen og understreket at de aller fleste barn og ungdommer i Horten har det bra og fungerer godt. Samtidig finnes det ungdommer og familier som trenger støtte. Kommunen må derfor arbeide med tidlig innsats, bruke kunnskapsbaserte metoder og være fleksibel nok til å møte familiene der de er.
Horten har rundt 5 000 barn og omtrent 1 000 ansatte som arbeider med barn og unge. Det gir kommunen mange dyktige fagpersoner og gode muligheter til å oppdage utfordringer og tilby hjelp tidlig.
Kommunalsjef for kultur, oppvekst og familie Are Karlsen, ledet publikum gjennom temakvelden. ,
Gry Elise Jacobsen
Verden har forandret seg, ikke ungdommen
Tonje og Lillian, sosiallærere i Horten kommune, fortalte om hva ungdommene er opptatt av. Familie, identitet, vennskap og fritid står fortsatt sentralt. De store spørsmålene er de samme som tidligere: Hvem er jeg, hvor hører jeg til, og hvordan blir jeg oppfattet av andre?
Det som har forandret seg, er verden rundt ungdommene. Sosiale medier og algoritmer gjør at unge møter et stort og kontinuerlig informasjons- og kroppspress. Det ungdommene ser på sin skjerm, kan være helt annerledes enn det voksne får opp, selv om de bruker de samme plattformene. Derfor må foreldrene være nysgjerrige på ungdommens digitale liv og spørre hva de ser, hvem de følger, og hvordan innholdet påvirker dem.
Sosiallærerne fortalte også at mange ungdommer kan ha store vennegrupper, men likevel føle seg ensomme. Vennskapene kan skifte raskt, og tilhørighet til bestemte grupper kan oppleves som svært viktig. Samtidig faller flere ut av organiserte fritidsaktiviteter i ungdomsårene. For noen blir treningssenteret en ny arena, men kostnader kan føre til at ikke alle får delta.
Selv om tenåringen søker mer avstand, er foreldrene fortsatt svært viktige. Ungdommene ønsker at de voksne:
- tåler både ungdommens og sine egne følelser
- setter tydelige og omsorgsfulle grenser
- har forventninger til dem
- tåler å bli avvist
- finner gode tidspunkter for samtaler
- lytter uten alltid å forsøke å løse problemet
- setter av tid til å være sammen
Hele 84 prosent oppgir at de er fornøyde med foreldrene sine. Ungdommene ønsker ofte helt enkle ting: å se en film, lage taco, gå en tur eller spille et spill sammen. Det er gjerne foreldrene som må ta ansvar for å planlegge og skape rom for denne tiden.
Snakk om rus før noe skjer
Frode og Monica fra forebyggende enhet snakket om rus og ungdom. Jo tidligere unge begynner å bruke rusmidler, desto større er risikoen for problemer senere. Å utsette rusdebuten er derfor et viktig forebyggende tiltak. Blant rusmidlene som ble trukket fram, var alkohol, cannabis, kokain og MDMA.
Ungdomshjernen er fortsatt under utvikling. Områdene som styrer impulser, planlegging og konsekvenstenkning, er ikke ferdig utviklet før langt opp i 20-årene. Samtidig er følelsessenteret svært aktivt. Det kan bidra til sterke følelser, impulsive valg og økt risikovilje. Hjernen er også svært formbar og dermed mer sårbar for påvirkning fra rusmidler.
Foreldrenes holdninger betyr mye
Ungdom i Horten oppgir at foreldrenes syn på rus betyr mer enn mange voksne tror. Tydelige holdninger, omsorgsfulle grenser og åpne samtaler kan påvirke ungdommens valg.
Foreldrene ble oppfordret til å starte samtalene tidlig og i «fredstid», ikke først når noe har skjedd. Bruk gjerne konkrete situasjoner fra nyheter, filmer, sosiale medier eller nærmiljøet som utgangspunkt. Still åpne spørsmål, lytt og unngå å moralisere.
- Ikke kjøp eller gi alkohol til ungdommen.
- Vær tydelig på hva du mener om alkohol før fylte 18 år.
- Snakk med andre foreldre om felles grenser.
- Vær tilgjengelig, følg med og følg opp.
- Vær et troverdig forbilde.
- Vit hva du har i barskapet.
- Hjelp ungdommen med å si nei.
- La ungdommen vite at det alltid er trygt å ringe hjem.
Et viktig budskap var at ingen foreldre bør tenke «ikke min ungdom». Alle unge kan møte tilbud og press. Dersom du oppdager tydelige endringer i oppførsel, venner, pengebruk eller behov for hemmelighold, bør du være nysgjerrig og spørre hva som skjer. Endringer kan ha mange årsaker og betyr ikke automatisk at ungdommen bruker rusmidler. Ved bekymring kan foreldre kontakte hjelpeapparatet og drøfte situasjonen.
Forebyggende enhet fortalte også om et gruppetilbud for foreldre som har en ungdom med rusutfordringer. Tilbudet skal gi foreldrene et trygt sted å dele erfaringer og få støtte fra andre i lignende situasjoner.
En nydelig gjeng med fagfolk og ressurspersoner tok plass på scenen på Temamøtet, fra Kultur og spillrom til politi og helsesykepleiere.
Maren Svensson Grini
Våg å snakke om seksualitet og grenser
Helsesykepleierne Birgitte og Anne Solveig tok opp seksuell helse, samtykke og grensesetting. De viste til at 16 prosent av jenter og fire prosent av gutter i videregående skole oppgir at de har blitt utsatt for voldtekt. For dem som rammes, kan helsekonsekvensene være store og langvarige.
Helsesykepleierne møter ungdommer som beskriver et press mot røffere seksualitet. Porno og annet seksualisert innhold kan påvirke forestillingen om hva som er vanlig og forventet. De trakk blant annet fram halsgrep, eller «choking», som en farlig handling det ikke finnes noen trygg måte å utføre på.
Foreldre ble oppfordret til å snakke med ungdommene om seksualitet, samtykke, porno og grenser. Samtalene trenger ikke være lange eller perfekte. Det viktigste er å vise interesse og gjøre det tydelig at ungdommen kan komme til en voksen dersom noe har skjedd.
Alle ungdommer har tilgang til helsesykepleier. Foreldre kan også kontakte helsesykepleieren ved ungdommens skole dersom de har spørsmål eller bekymringer.
Ungdommene er mye bedre enn sitt rykte
Linda Berglund presenterte tilbudene ved Kulturhuset 37, mens Jan-Egil fortalte om Spillrommet37. Kulturhuset skal være en trygg og inkluderende møteplass utenfor hjemmet og skolen. Her kan ungdommer treffe trygge voksne, oppleve tilhørighet og delta i aktiviteter uten karakterer eller prestasjonspress.
De ansatte beskrev ungdommene som høflige, morsomme, ærlige og takknemlige. Når ungdommene blir kjent med de voksne og opplever tillit, kan det åpne for samtaler om både hverdagslige og alvorlige temaer.
Foreldre ble oppfordret til å gjøre ungdommene kjent med tilbudet og støtte dem i å besøke huset. Kulturhuset samarbeider blant annet med skolene, forebyggende enhet og nærpolitiet.
Spillrommet37: Vis interesse for det ungdommen er opptatt av
89 prosent av unge mellom 9 og 18 år spiller, og omtrent halvparten spiller daglig. Spillrommet37 møter ungdommene på en arena som allerede er viktig for mange av dem.
Spillrommet gir tilgang til gaming-PC-er, ulike spillkonsoller, VR, simulatorer, brettspill og 3D-printer. Tilbudet er åpent mandag til torsdag fra klokken 17 til 21 og er alltid bemannet av voksne. På dagtid samarbeider Spillrommet37 med skoler og andre tjenester og fungerer også som en alternativ mestringsarena for enkelte ungdommer.
Mandager er det jentegaming. Selv om mange jenter spiller, opplever noen hets og utestenging i digitale spillmiljøer. Jentegaming skal være et trygt sted der jenter kan møte andre med samme interesse og spille uten å måtte forsvare at de hører til.
Rådet til foreldrene var tydelig: Vis respekt for ungdommens interesser. Spør hva de spiller, hvem de spiller med, og hva de opplever. På samme måte som foreldre spør om en fotballkamp eller en trening, kan de spørre hvordan det gikk i spillet eller turneringen.
Det digitale rommet er en del av virkeligheten
Politikontakt Elisa Josefina Cabrera Hugvik fortalte om mørke digitale nettsamfunn og rekruttering av barn og unge til alvorlig kriminalitet. Hun understreket at kriminalitetsstatistikken for barn og unge i Horten er god, men at den ikke viser alt som skjer i digitale miljøer.
I enkelte nettmiljøer deles voldelig og seksualisert materiale, selvskading og annet ekstremt innhold. Barn og unge kan også oppfordres til å skade seg selv eller andre. Rekruttering kan skje gjennom de samme sosiale mediene som ungdommene ellers bruker.
Foreldre og ungdommer får ikke nødvendigvis opp det samme innholdet, selv når de bruker samme plattform. Algoritmene tilpasser innholdet til den enkelte bruker. Derfor er det ikke tilstrekkelig at foreldrene bare kjenner appene. De må også snakke med ungdommen om hva som faktisk dukker opp på skjermen.
Foreldre kan være oppmerksomme på flere tydelige endringer som oppstår samtidig, for eksempel:
- plutselig endret oppførsel eller holdninger
- radikalt språk eller glorifisering av vold
- hemmelighold om nettaktiviteter
- sosial tilbaketrekning
- deling eller lagring av voldelig og grafisk materiale
- deltakelse i krypterte nettmiljøer
- uforklarlige penger, klær eller flere telefoner
- nye og betydelig eldre venner
En enkelt forandring betyr ikke nødvendigvis at noe alvorlig har skjedd. Det viktigste er å være interessert, stille spørsmål og søke råd dersom bekymringen vedvarer. Politiet og kommunens tjenester kan kontaktes for råd, også før man vet sikkert hva som foregår.
Hold fast i tenåringen
Familieterapeut Vibeke snakket om hva som skjer med både ungdommene og foreldrene i tenårene. Ungdommene får økt søvnbehov og en forskjøvet døgnrytme, samtidig som hjernen fortsatt utvikler evnen til impulskontroll, planlegging og konsekvenstenkning
Det skjer også noe med foreldrene. Når ungdommen trekker seg unna, svarer kort eller avviser kontakt, kan foreldrene kjenne på frustrasjon, bekymring, hjelpeløshet og tap av kontroll. Noen blir strengere, noen trekker seg tilbake, og andre blir så kameratslige at de vegrer seg for å sette grenser.
Vibeke brukte bildet av ungdommen som en pilot under opplæring. Foreldrene skal gradvis flytte seg ut av cockpiten, men ikke forlate flyet. Ungdommen trenger stadig mer ansvar, samtidig som foreldrene fortsatt må være tilgjengelige, hjelpe til med navigeringen og gripe inn når det er nødvendig.
Velg kampene
Foreldre kan vurdere om alle konflikter er like viktige. Mas om et rotete rom, sminke, hår, klær eller måltider kan fylle så mye at det blir mindre plass til kontakt og viktige samtaler.
- Koble deg på tenåringen.
- Vis positiv interesse.
- Vis at du prioriterer ungdommen.
- Snakk med tenåringen og lytt.
- Ikke la deg skremme av et nei.
- Velg hvilke kamper som er viktige.
- Våg å sette grenser.
- Ta de vanskelige samtalene i fredstid.
- Forklar hvorfor du setter en grense.
Et nei betyr ofte «ikke akkurat nå», ikke «aldri». Fortsett derfor å invitere ungdommen til kontakt, selv om svaret ikke alltid er positivt.
Ungdommenes råd til foreldrene
Mot slutten av kvelden fikk ungdommene Raga og Jakob kommentere det de hadde hørt. De kjente seg igjen i mye av det de voksne hadde sagt, men minnet samtidig om at ungdommer er forskjellige og ikke kan beskrives som én gruppe.
- viser interesse for det de driver med
- spør uten å gjøre samtalen til et avhør
- respekterer interessene deres
- planlegger familietid litt på forhånd
- forstår at sosiale medier er en del av det sosiale livet
- setter grenser, men forklarer hvorfor
- lytter før de dømmer
- behandler dem som ungdom, ikke som små barn eller ferdige voksne
Saga og Jakob gav foreldregenerasjonen gode tips.
Gry Elise Jacobsen
Ungdommene fortalte at de gjerne vil tilbringe tid med familien. Familiekvelder, brettspill og det å se på bilder og videoer fra da de var små, ble nevnt som hyggelige aktiviteter. Samtidig ønsker ungdom å vite om planene i forkant, slik at familietiden kan tilpasses skolearbeid og egne avtaler.
De trakk også fram dilemmaet rundt sosiale medier. Plattformene kan være skadelige, men de er samtidig en viktig del av kommunikasjonen mellom ungdommer. Å stå helt utenfor kan føre til sosial utestenging. Derfor trenger ungdommene voksne som hjelper dem med å bruke sosiale medier på en tryggere måte.
- Vis interesse for ungdommens liv, også det digitale.
- Fortsett å invitere til kontakt etter et nei.
- Lytt før du gir råd eller bestemmer konsekvenser.
- Sett tydelige og omsorgsfulle grenser.
- Snakk om rus, seksualitet og vanskelige situasjoner i fredstid.
- Legg merke til det som fungerer, og si det høyt.
- Respekter ungdommens interesser.
- Snakk og samarbeid med andre foreldre.
- Velg hvilke konflikter som virkelig er viktige.
- Ta kontakt med lærer, helsesykepleier eller andre tjenester når du trenger råd.
Alle ungdommer har en lærer og en helsesykepleier de kan kontakte. Foreldrene kan også be om hjelp. Ingen trenger å vente til en bekymring har blitt stor.
Ungdommen din trenger ikke en perfekt forelder. Ungdommen din trenger akkurat deg.
Her kan du bla deg gjennom kveldens presentasjoner (PDF, 6 MB)