Arrangementet samlet fagpersoner fra skole, politi, helsetjeneste og fritidstilbud – og ikke minst et par av ungdommene selv. Kvelden bød på ærlige refleksjoner, faglig tyngde og konkrete råd til foreldre. En stappfull aula ble geleidet gjennom kvelden av kommunalsjef Are Karlsen.
Nedenfor følger en oppsummering av alle foredragene. Du finner også presentasjonen nederst i denne artikkelen.
Ungdomstid i endring – sosiallærernes perspektiv
Sosiallærerne Tonje og Lillian åpnet kvelden med å beskrive ungdomstiden som en intens og sårbar fase – både for ungdommene og foreldrene. De pekte på hvordan presset fra sosiale medier, vennegrupper og materielle statussymboler har økt betraktelig. Ungdommer i dag står i en konstant vurdering av om de er «innenfor» eller «utenfor», og mange er villige til å gå på akkord med egne verdier for å passe inn.
De snakket også om hvordan store vennegrupper og overvåking via apper som Snap-kart skaper både trygghet og stress. Mange ungdommer savner én trygg venn de kan stole på – uansett dag og situasjon.
Sosiallærerne ved Holtan og Orerønningen fortalte om sine erfaringer med dagens ungdom i Horten.
Gry Elise Jacobsen
Dette er noen av ungdomstidens realiteter:
- Ungdomstiden er en intens utviklingsfase – både for ungdom og foreldre.
- Ungdomshjernen er ikke vesentlig annerledes enn før, men verden rundt har endret seg dramatisk.
- Sosiale medier og kommersielt press påvirker identitet og selvbilde:
- Ungdommer vurderes og vurderer seg selv kontinuerlig.
- Dyre klær og statussymboler (som jakker og belter) blir identitetsmarkører.
- Mange ungdommer er villige til å gå på akkord med egne verdier for å passe inn.
- Vennskap er viktig, men ofte flyktige:
- Det er vanskelig å finne én trygg venn.
- Store vennegrupper gjør det krevende å inkludere alle – og ekskludering skjer lett.
- Overvåking via Snap-kart og andre apper skaper både trygghet og stress.
- Foreldre må være bevisste på at ungdommene deres overvåker hverandre – og at de selv også overvåker barna.
- Ungdommer etterspør trygge voksne og tydelige rammer – selv om de ikke alltid viser det.
Rus blant ungdom – utviklingstrekk og bekymringer
Representanter fra forebyggende team delte også sin innsikt. Etter en tid hvor ungdom har vært forsiktige med alkohol, ser man økning i bruk av alkohol og nikotin blant ungdom, også i yngre alder enn før. Elisabeth og Frode viste frem de populære "vapene" som er i omløp blant mange ungdommer, og advarte mot normaliseringen av rusmidler på sosiale medier.
Elisabeth og Frode fra forebyggende enhet gav innsikt i trendene knyttet til ungdom og rus.
Gry Elise Jacobsen
Foredraget tok for seg utviklingstrekk og bekymringer knyttet til rus blant ungdom:
- Alkoholtrender:
- Etter en nedgang i 2015–2019, har alkoholbruken økt igjen.
- 32 % av 15–16-åringer oppga i 2024 at de hadde drukket siste 30 dager.
- Jenter rapporterer i økende grad høykonsum – fra 16 % til 25 % på fem år.
- Normalisering og tilgjengelighet:
- Alkohol er en «popularitetsmarkør».
- Ungdommer får alkohol fra venner, eldre søsken – og i noen tilfeller fra foreldre.
- 17 % oppgir at de får alkohol hjemmefra – en økning på 9 % siden 2019.
- Andre rusmidler:
- Økning i bruk av cannabis, MDMA og kokain – særlig på videregående.
- Ungdommer kjøper rusmidler av hverandre, ikke av voksne.
- Sosiale medier:
- Glorifisering av rusbruk på Snapchat og TikTok.
- Influensere fremstiller rus som en del av et «vellykket liv».
- Foreldrerollen:
- Ungdommer ønsker samtaler med voksne – uten moraliserende pekefinger.
- Fokus kun på konsekvenser gjør det vanskelig for ungdom å være ærlige.
- Det er viktig å være direkte, men ikke dømmende.
- Husk: De fleste ungdommer klarer seg fint – selv om de prøver ut grenser.
3. Seksuell helse – tør vi snakke om det?
Helsesykepleirene på Horten videregående skole og helsestasjonen for ungdom fortalte om en for mange skremmende virkelighet: Mange ungdommer har sitt første møte med seksualitet gjennom porno på internett, og vanskelige situasjoner og ufrivillig sex skjer ofte i kombinasjon med rus- og popularitetspress. Det er kanskje mange som blir med på ting de ikke egentlig har lyst til for å passe inn og ikke bli avvist.
Kim og Birgitte fortalte om undervisningsopplegget som tar for seg grensesetting, samtykke og trygg seksualitet. De delte også alvorlige erfaringer med ungdom som har vært utsatt for overgrep, og understreket hvor viktig det er at foreldre tør å snakke med ungdommene sine – også om det som er vanskelig.
Helsesykepleierene Kim og Birgitte fortalte om sine opplevelser knyttet til ungdom og seksualitet.
Gry Elise Jacobsen
Innlegget om seksualitet, grensesetting og overgrep bestod blant annet av følgende overskrifter:
- Alvorlige tall:
- 16 % av jenter og 4 % av gutter på videregående har blitt voldtatt.
- Helsesykepleiernes undervisningsopplegg :
- «Hvor går grensa?» – om samtykke, rus og seksualitet.
- Fokus på å sette egne grenser og respektere andres.
- Ungdommers erfaringer:
- Mange forteller om sex uten nytelse.
- Økende forekomst av halsgrep, runkering, sugetog og pornoinspirert sex.
- Ungdommer har lav kunnskap om hva som er greit og trygt.
- Foreldrerollen:
- Snakk med ungdommen – vær nysgjerrig og åpen.
- Ikke vær redd for å ta opp vanskelige temaer.
- Alle ungdommer har en helsesykepleier – bruk dem som ressurs.
Fritidstilbud og møteplasser – trygghet og tilhørighet
Ungdommens trofaste voksenvenner på Kulturhuset 37, Hilde, Kenneth og Linda, presenterte det brede spekteret av tilbud de har for ungdom i Horten – fra ungdomsklubben på 37 til musikkbrakker, åpen hall og ferieklubb. De understreket betydningen av trygge voksne og tilgjengelige møteplasser, og delte erfaringer om hvordan ungdom viser ansvar og engasjement når de får tillit:
Kenneth og Hilde ønsket byens ungdom varmt velkommen til Kulturhuset. Der er det mange fra før - men de har plass til flere. Dette er noen av årsakene:
- Kulturhuset 37 er en trygg møteplass med faste voksne og lav terskel.
- Tilbudet inkluderer:
- Ungdomsklubb, musikkbrakker, åpen hall, skatepark og ferieklubb.
- Spillrom, brettspill, konserter og kreative aktiviteter.
- Ungdommene viser ansvar og engasjement når de får tillit.
Linda, Kenneth og Hildes klare budskap: Ungdommene våre er bedre enn sitt rykte.
Gry Elise Jacobsen
Status fra politiet: Hva ser de i Horten?
Politiets representant i Holtanaulaen kunne berolige foreldrene med at ungdomskriminaliteten i Horten er lav, og at politiet er lite bekymret. Samtidig advarte også hun mot økende bruk av vape og rekruttering til uønskede og kriminelle nettmiljøer. Hun oppfordret foreldre til å være nysgjerrige og tilstede i barnas digitale liv, og delte konkrete tips til hvordan man kan starte samtaler om spill, apper og nettbruk.
Lokalpoliti Elisa kunne berolige foreldrene i aulaen: Det er ikke mye ungdomskriminalitet i Horten.
Gry Elise Jacobsen
Politiet delte sine observasjoner og bekymringer:
- Kriminalstatistikk:
- Lav ungdomskriminalitet i Horten – mye takket være godt forebyggende arbeid.
- Bekymringer:
- Økende bruk av vape-produkter med høyt nikotininnhold.
- Noen inneholder også rusmidler som THC.
- Lett tilgjengelig via sosiale medier – ofte kamuflert som sminke.
- Digitale trusler:
- Rekruttering til uønskede miljøer skjer via nett.
- Ungdommer utsettes for press og manipulasjon i digitale rom.
- Foreldrerollen:
- Vær nysgjerrig på hva ungdommene gjør på nett.
- Still åpne spørsmål – ikke gå rett i konsekvenser og frykt.
- Ungdommer trenger voksne som tør å være tydelige og trygge
Å holde fast i tenåringen
Hva skjer medf foreldrene til tenåringen? Psykolog Merethe hadde svaret.
Gry Elise Jacobsen
Ungdomspsykolog Merethe bad foreldrene holde fast i tenåringen sin ennå litt lengre, selv om det ofte kan kjennes som om alt ungdommen selv vil, er å slippe løs. Det er ikke lett å være verken ungdom eller foreldre i tenåringsfasen, men på tross av frustrasjon:
Foreldrene er ungenes voksne kompass og det stedet hvor de møter ubetinget kjærlighet. Merethe anmodet om å tåle avvisning og insistere på kontakt, selv om man får et nei.
For de sier ofte nei - selv om de mener ja.
Her er kommunepsykologens viktigste punkter om foreldrerollen og tenåringene:
- Foreldres reaksjoner:
- Mange kjenner på avvisning, frustrasjon og hjelpeløshet.
- Det er lett å bli autoritær, fraværende eller for kameratslig.
- Hva kan vi slutte med?
- Mas og gjentagende spørsmål om rydding, hygiene, klær og sminke.
- Hva kan vi gjøre?
- Koble deg på tenåringen – vis interesse og prioriter tid sammen.
- Reaktiver tilknytningen – reparer ved behov.
- Våg å sette grenser – i fredstid.
- Tren tenåringen til å ta ansvar – «overtak rattet».
Ungdommenes stemmer: – Vi trenger at dere snakker sammen
Andrea og elever fra videregående avsluttet kvelden med sterke og reflekterte innlegg. De bekreftet mye av det som var blitt sagt – om press, rus og vennskap – og delte egne erfaringer med å velge bort russebuss og heller prioritere nære relasjoner.
De viktigste stemmene: Ungdommen selv.
Gry Elise Jacobsen
Ungdommene avsluttet kvelden med en ærlig oppsummering sammen med kontaktlærerne:
- Om rus og press:
- Alkohol er blitt mer normalisert – også blant yngre.
- Jenter drikker mer og tidligere enn før.
- Om russebuss og tilhørighet:
- Mange velger bort buss – og opplever sterkere vennskap i mindre grupper.
- Det er viktig å ha noen man kan stole på – ikke bare være «med i gjengen».s.
De hadde også klare råd til foreldrene:
- Snakk sammen – lag foreldregrupper som kan støtte hverandre og sette felles grenser.
- Vær til stede – det trenger ikke være store ting, men vis interesse og bruk tid sammen.
- Ikke gi opp – selv om ungdommen virker avvisende, betyr det mye at dere prøver.
Vil du se hele presentasjonen fra onsdagens møte? Den finner du her: