Årene før tenårene rommer både nye muligheter og nye utfordringer. Barna vil ha mer frihet, samtidig som de fortsatt trenger støtte og forutsigbare voksne. På temakvelden for foreldre til elever på 5.–7. trinn delte skolen, helsesykepleierne, forebyggende enhet, politiet og biblioteket erfaringer og konkrete råd. Her er hovedpunktene fra kvelden, også for deg som ikke hadde anledning til å delta.
Kommunalsjef for kultur, oppvekst og familie, Are Karlsen, ledet kvelden på Granly.
Alexander Svanberg
Dette ønsker vi oss fra foreldrene våre
Elever og elevråd på 5.–7. trinn ved barneskolene i Horten hadde på forhånd fått spørsmålet «Hva trenger du fra foreldrene dine?». Svarene ga et tydelig utgangspunkt for kvelden.
- Spør hvordan vi egentlig har det.
- Vis interesse for venner, skole og fritidsaktiviteter.
- Bruk tid sammen med oss.
- Fortsett å invitere til kontakt, selv om vi av og til sier nei.
- Sett tydelige og forutsigbare grenser.
- Si konkrete klokkeslett i stedet for «snart» eller «senere».
- Hjelp oss med søvn, skjermbruk og gode rutiner.
- Bli kjent med vennene våre og andre foreldre.
- Støtt interessene våre.
- Gi oss både omsorg, frihet og flere klemmer.
Barna ønsker både frihet og grenser, tid alene og flere klemmer. Det kan virke motstridende, men beskriver godt overgangen fra barn til ungdom: Behovet for selvstendighet vokser, uten at behovet for omsorg forsvinner.
Hva trenger vi av de voksne?
Eirill og Anette fra Lillås skole fortalte om glade, trygge og reflekterte barn, men også om vennskap som skifter og barn som opplever utenforskap. Konflikter i spill, sosiale medier og gruppesamtaler følger ofte med inn i skoledagen. Noen barn trenger hjelp til å sortere følelser, tåle motgang og se en sak fra flere sider. Samtidig er mange flinke til å sette ord på det de tenker og stå opp for seg selv.
Eirill og Anette fra Lillås skole tok med seg barnas stemmer til de voksne.
Alexander Svanberg
- Fortsett å ta initiativ. Et nei til en aktivitet i dag betyr ikke nødvendigvis nei i morgen.
- Gi rom for lek, også for de største barna på barneskolen.
- Legg merke til det som fungerer, og si det høyt.
- Gi positive tilbakemeldinger og fortsett å invitere til kontakt.
Trygghet i en tid av forandring
Helsesykepleierne Vivian og Monica løftet fram søvn, måltider og selvfølelse. Trygge rammer, varme relasjoner og små, jevnlige handlinger betyr mer enn å gjøre alt perfekt.
Barna trenger å kjenne at de er verdifulle uavhengig av prestasjoner. Vis glede over hvem barnet er, ikke bare over det barnet får til.
Beskytt søvnen: Ha en fast og forutsigbar leggetid, skap en rolig avslutning på dagen og la mobilen ligge utenfor soverommet. Sett av litt tid ved sengekanten – da kan viktige tanker og spørsmål komme.
La måltidet være en pause: Legg bort mobilene, spør om dagen og skap en rolig og hyggelig stund sammen. Unngå at mat blir forbundet med skyld og skam. Foreldrene bestemmer hva og når maten serveres, mens barnet i større grad kan kjenne etter om det er sultent og hvor mye det ønsker å spise.
Bygg selvfølelse, ikke bare selvtillit: Vis at barnet er verdifullt også når det ikke presterer. Si gjerne «Det er hyggelig å være sammen med deg», «Jeg skjønner at du er skuffet», «Jeg vet hvor hardt du jobbet» eller «Fortell meg mer».
Når grensene flyttes
Malin og Kine fra forebyggende enhet snakket om hvordan foreldrerollen gradvis går fra å lede til å veilede. Grensene skal ikke forsvinne, men barna trenger voksne som lytter før de reagerer.
Foreldre ble oppfordret til å snakke om vape, rus og vanskelige situasjoner før barna eventuelt møter dem. Vape kan ligne vanlige gjenstander, og digitale kanaler kan gi tilgang til tilbud og innhold voksne ikke kjenner til. Målet er ikke å kontrollere alt, men å være en voksen barnet tør å komme til.
- Vær nysgjerrig på barnets liv, og snakk om endringene dere opplever.
- Vis interesse for venner, spill og det digitale livet.
- Gjør deg tilgjengelig gjennom små, uformelle stunder.
- Vær direkte uten å moralisere.
- Ikke begynn med straff og konsekvenser når barnet forteller noe vanskelig.
- Behold roen, lytt og prøv å forstå hva som har skjedd.
- Vær bevisst på at du selv er et forbilde.
Felles utfordringer i bybildet
Politiet tok opp raske og trimmede el-sparkesykler, rekruttering til kriminalitet gjennom digitale kanaler og ekstreme voldelige nettsamfunn.
- Snakk med barna om trafikkregler og trygg bruk av el-sparkesykkel.
- Kontroller at sparkesykkelen er lovlig og forsikret.
- Sørg for at barnet har en hjelm som passer, og bruker den.
- Undersøk modellen dersom du er usikker. Ikke baser deg bare på hva displayet viser.
Politiet anbefalte også voksne å være oppmerksomme dersom flere tydelige endringer opptrer samtidig. Det kan for eksempel være at barnet:
- får nye og betydelig eldre venner
- plutselig har penger, klær eller flere telefoner uten en god forklaring
- trekker seg fra skole, fritidsaktiviteter eller gamle venner
- begynner å skjule mer av det digitale livet
- endrer språk, verdier eller atferd påfallende
- bruker apper eller digitale kanaler den voksne ikke kjenner
En enkelt forandring betyr ikke nødvendigvis at noe alvorlig har skjedd. Still spørsmål, se helheten og søk råd dersom bekymringen vedvarer.
Den viktige møteplassen
Ellen Marit fra Horten bibliotek fortalte om biblioteket som en møteplass der barn kan lese, spille, møte venner og delta i aktiviteter med voksne til stede. Tilbudene omfatter blant annet hjelp til å finne bøker, tilrettelagte lese- og lyttetjenester, kreative verksteder og ferieaktiviteter.
- Fortsett med høytlesing. Det er ikke bare for små barn, og kan gi en rolig pause og gode samtaler.
- Sjekk bibliotekets åpningstider, særlig i skoleferiene.
- Lag tydelige avtaler om når og hvor barnet skal hentes.
Hva skjer med ungen min?
Unni fra forebyggende enhet snakket om forandringene på vei inn i ungdomstiden. Barnet kan virke stort og selvstendig det ene øyeblikket og trenge mye støtte det neste. Følelsene kan bli sterkere, mens evnen til å planlegge, styre impulser og tenke gjennom konsekvenser fortsatt er under utvikling.
Unni Håkestad fra forebyggende enhet anbefalte å bygge et lag rundt barna.
Alexander Svanberg
- Gi både forståelse og tydelige rammer.
- Tål at barnet avviser deg, og fortsett å invitere til kontakt.
- Grip de små stundene som oppstår.
- Vis interesse uten at samtalen blir et avhør.
- Vær oppmerksom på egne triggere og reaksjoner.
- Husk at barnet fortsatt bryr seg om hva foreldrene mener, selv om det ikke alltid synes.
- Samarbeid med andre foreldre, lærere og trenere.
Bygg et lag rundt barna
Ingen foreldre trenger å stå alene. Snakk med andre foreldre om grenser, hjemmetider, aktiviteter og det som skjer i barnas miljø. Et godt foreldrefellesskap handler også om å bry seg om andres barn:
- Tilby skyss hjem fra trening.
- Inviter en ekstra med på middag eller aktivitet.
- Bli kjent med barnets venner.
- Si fra dersom du blir bekymret.
- Bidra til at flere blir inkludert.
Dette er inkludering i praksis. Ta kontakt med barnets lærer eller helsesykepleier dersom noe er vanskelig. Du trenger ikke vente til bekymringen er stor.
- Spør hvordan barnet egentlig har det, og lytt til svaret.
- Fortsett å invitere til kontakt, også etter et nei.
- Lag tydelige avtaler om leggetid, hjemmetid og skjermbruk.
- La mobilen sove utenfor soverommet.
- Vis interesse for vennene og det digitale livet.
- Lytt før du reagerer eller bestemmer konsekvenser.
- Legg merke til det som fungerer, og si det høyt.
- Fortell barnet at det er godt å være sammen.
- Samarbeid med andre foreldre, lærere og trenere.
- Be om hjelp når du trenger det.
Ditt barn trenger ikke en perfekt forelder. Ditt barn trenger akkurat deg.