Bor du på privat vei? Les dette!

Opprettelse av veglag

Det kan oppstå uenighet rundt praktiske beslutninger som gjelder drift av private veier. Alle som har plikt til å delta i vedlikehold og utbedring etter veglova § 54 utgjør et veglag. Medlemskapet i veglaget er bundet, og man kan ikke kan melde seg ut, uten også å måtte slutte å bruke veien. Hvis grunneier ikke er bruker av veien, for eksempel bor et annet sted, er ikke grunneier en del av veglaget. 

Veglova § 55 har bestemmelser om organisasjonsform og styringsorganer til vegfellesskapet. 

Det er veglaget som forvalter den daglige driften, tildeler nye bruksretter og gir nærmere regler for bruksretten til de eksisterende brukerne.

Veglaget møtes i utgangspunktet én gang i året. Dersom det er et større veglag med flere brukere, kan det være hensiktsmessig å velge et styre.  Det er i så fall veglaget som fastsetter styrets fullmakter. 
Beslutninger om vegene fattes som hovedregel etter flertallsvedtak i veglaget, der hvert medlem i veglaget har en stemme. 

Mer informasjon om opprettelse av veglag

Kostnadsfordeling etter bruk

Loven løser ikke spørsmålet om kostnadsfordelingen på noen mer konkret måte enn å vise til «same høvetal som gjeld for den bruk han gjer», altså et forholdsmessighetsprinsipp.
Det beste er derfor at partene kommer fram til en avtale som regulerer fordeling av kostander. Her må man se på, og vurdere, de konkrete og lokale omstendighetene. 

For ikke å komplisere avtalene, anbefaler vi at en husstand utgjør en bruksenhet, uavhengig av hvor mange personer eller biler som tilhører husstanden og hvor kostnadene likedeles. Unntak kan tenkes for de helt små veglagene. Der kan det være naturlig å gjøre justeringer som følge av for eksempel en husstands utleie av sokkeletasje eller næringsvirksomhet, som medfører økt trafikk.

Utenfor tettbebygde strøk, hvor det er flere kilometer med privat veg, med spredt bebyggelse, kan det  være praktisk å avtale leddvis vedlikeholdsplikt. En leddvis vedlikeholdsplikt vil si at kostnadene fordeles etter hvor langt stykke av vegen man benytter, og hvor den som har kortest veg til eiendommen betaler minst, og motsatt.

Lenke til  vegloven

Det betyr at kommunen fra 2025 ikke lenger brøyter, gruser eller utfører annet vedlikehold på private veier. Ansvar for dette ligger nå hos dere som eier eller bruker veien.

En privat vei er en vei som ikke er klassifisert som kommunal. Den kan være regulert som felles privat adkomst i reguleringsplan, eller den kan ha forblitt privat etter opparbeiding fordi den ikke oppfylte kravene for å bli overtatt av kommunen.

Du kan sjekke i:

• Vegkart – skriv inn adressen din og se om veien er merket som PV (privat vei) eller KV (kommunal vei).
• Kommunens digitale kartløsning – velg «Temakart (DOK)» og huk av «Samferdsel».

• Bor du langs en privat vei, bør du og naboene dine opprette et veglag eller inngå avtale med en entreprenør for brøyting og vedlikehold.
• Dere kan også velge å rydde snø og vedlikeholde veien selv.

Da er kommunen en bruker på lik linje med andre. Kommunen betaler sin del til veglaget eller bidrar etter avtale.

Kommunen har kun plikt til å drifte kommunale veier. Noen private veier har tidligere fått vedlikehold fra kommunen, men dette opphører nå for å sikre likebehandling og følge lovverket.

Drift og vedlikehold av private veier er regulert i Veglova §§ 53–56. 
Du kan lese mer her: Veglovens bestemmelser på lovdata.no.