Alle kommuner i Norge har en økonomi- og handlingsplan. Den legger rammene for de neste årene, men det er det kommende året politikerne er mest opptatt av. Samtidig må økonomien være trygg og troverdig over lang tid.
Her kan du lese årets forslag til Økonomi og handlingsplan
Her er kommunedirektørens presentasjon (PDF, 2 MB)
Slik foregår ØHP-prosessen
Kommunens viktigste styringsdokument
Forslaget som legges fram av kommunedirektøren er laget av administrasjonen. Alle kommunens områder er gjennomgått og regnet på, fra kultur og skole til gatelys, renseanlegg, barnevern og eldreomsorg. Ikke minst er kommunedirketøren avhengig av å ta hensyn til politikernes tidligere vedtak og bestemmelser for kommunen.
Grunnlaget for neste års plan er fjorårets tall, den økonomiske utviklingen og kunnskap om fremtiden, som fødselstall, levealder, antall flyktninger og forventede renter. Det er derfor planen er så viktig: Til syvende og sist påvirker den alle som bor og lever i kommunen.
Kommuneøkonomiens dilemma
Vi ønsker oss alle gode skoler, en trygg eldreomsorg, kjørbare veier, rent vann, brøyting og fine parker. Men pengene strekker ikke alltid til alt, særlig ikke når man har så høye lån som Horten kommune sitter på. Faren er at man med økte investeringer, mer lån og høyere renter, etter hvert må bruke viktige ressurser til å betjene disse, fremfor å benytte dem i tjenestene.
Horten har mye å være stolt av og leverer gode resultater innenfor stramme rammer. Samtidig koster tjenestene fortsatt mer enn det kommunen får inntekter for, som skatt, bidrag fra staten og salg av eiendom.
Gunstige renteinntekter og andre midlertidige forhold kan hjelpe på resultatet, men kommunen kan ikke planlegge med at dette skal dekke forskjellen hvert år.
Derfor må kommunen også i de neste fire årene prioritere, og spare.
Bedre rustet for morgendagens behov
Hvordan kan vi ta vare på det som fungerer godt, og samtidig forberede oss på det som kommer? Økonomi- og handlingsplanen for 2027–2030 handler om å bli bedre rustet for morgendagens behov. Fire utfordringer er særlig viktige:
- For mange står utenfor. Flere må få mulighet til å delta i arbeidslivet og fellesskapet, bruke evnene sine og oppleve tilhørighet. Bedre levevilkår er viktig for den enkelte og kan redusere behovet for kommunale tjenester over tid.
- Kampen om arbeidskraften øker. Særlig helse og omsorg trenger folk med riktig kompetanse. Kommunen må beholde og utvikle medarbeiderne den har, tiltrekke seg nye og fordele oppgavene klokere, slik at flere kan bidra.
- Vi blir flere eldre og færre barn og unge. Det endrer både behovet for tjenester og inntektene fra staten. Kommunen må fordele pengene etter innbyggernes behov. Handlingsplanen for eldreomsorgen er en viktig del av dette arbeidet.
- Gjelden er høy. Renter og avdrag binder penger som ellers kunne gått til tjenester. Derfor foreslår kommunedirektøren et forsiktig investeringsnivå og fortsatt nedbetaling av gjeld, slik at kommunen blir mindre sårbar og får mer handlingsrom over tid.
Dette krever mer enn ett sparetiltak. Kommunen må både tenke nytt om hvordan tjenestene leveres og gjøre krevende prioriteringer. Målet er bedre balanse mellom inntekter og utgifter, slik at vi kan ha gode tjenester også i årene som kommer.
Disposisjonsfondet er kommunens økonomiske beredskapslager
Disposisjonsfondet, som for mange sees på som en «sparekonto» er like mye en «krisekonto» skal hjelpe oss gjennom kriser og uforutsette utgifter. Bruker vi fondet til å dekke et underskudd år etter år, blir det til slutt tomt – uten at forskjellen mellom inntekter og utgifter er løst. Da kan behovet for raske og store kutt bli enda større. Derfor vil kommunedirektøren holde fondet på et nivå som er i tråd med kommunens økonomiske handlingsregler.
En trygg økonomi er også beredskap. Uro i verden, ekstremvær, svikt i viktig infrastruktur og digitale trusler gjør det nødvendig å være forberedt. Vi må kunne ta vare på innbyggerne også når noe uventet skjer.
Kommunedirektøren ser at flere av utfordringene strekker seg lenger enn fire år. Derfor ønsker han også planlegge lenger frem, og se befolkningsutvikling, arbeidskraft og investeringer i sammenheng over tid.
Inntekter og utgifter må henge sammen
Hvert år får vi høre at vi må spare. Og likevel kan man inneværende år se at det likevel gikk bra - kanskje med noen millioner i overskudd. Hvordan henger det sammen?
Dessverre betyr ikke et godt årsresultat nødvendigvis at inntektene dekker den daglige driften. Renteinntekter og andre forhold på finansområdet kan bidra til et pluss. Et annet år kan disse faktorene utvikle seg seg mindre gunstig. Derfor må kommunen planlegge for at tjenestene kan drives uten å være avhengige av ressurser som er usikre og kan variere fra år til år.
Stram økonomistyring og gunstige forhold på finansområdet har gjort at kommunen har unngått å bruke av disposisjonsfondet i året som har gått. Det er positivt, men betyr ikke at vi har god råd.
Kommunen må spare mer
Tidligere vedtatte innsparinger videreføres, og forslaget inneholder nye innsparinger på 29,5 millioner kroner i 2027. Omstillingen må fortsette og vil berøre både innbyggere og ansatte.
Vi skal kunne være tilfredse med gode resultater, og samtidig være nøkterne når vi planlegger videre. Vi har innbyggerne å ta vare på, både i dag og i morgen.
Hva prioriteres i 2027?
Forslaget skal blant annet følge opp de nødvendige tiltakene i handlingsplanen for eldreomsorgen som kommunestyret har vedtatt, og som påvirker drift og investeringer. For å styrke inntektene foreslår kommunedirektøren også å utvide eiendomsskatten til alle faste eiendommer fra 2027, med en generell sats på 3 promille for næringseiendom og en lavere sats på 2 promille for bolig- og fritidseiendommer.
Investeringsplanen bygger også på salg av kommunal eiendom. Gir salgene mindre inntekter eller tar lengre tid enn ventet, kan kommunen måtte redusere investeringene eller låne mer. Dette er en risiko som må følges opp underveis.
Hva skjer nå – og hvordan kan du påvirke?
Det viktigste å vite er at dette er et forslag. Det bygger på fakta, framskrivinger og økonomiske forutsetninger. Kommunedirektøren og ledergruppen jobber med planen helt frem til den legges frem, fordi både statsbudsjettet og renteutviklingen kan endre bildet.
Etter 2. november ligger planen i politikernes hender. De kan diskutere, endre og vedta noe helt annet enn det kommunedirektøren foreslo. Og politikerne kan du påvirke: Ta en prat, delta i debatten og bruk stemmeretten!