Høring: Ny forskrift for fettholdig avløpsvann

Bakgrunnen for forslaget 

Når fett havner i private eller kommunale rør, kan det danne propper som fører til kloakkstopp. Dette kan gi oversvømmelser i kjellere, tilbakeslag i toaletter, samt lukt- og rotteproblemer. Tette rør kan også føre til at avløpsvannet går i overløp til overvannsledningene og renner ut i elver og Oslofjorden, noe som gir negative miljøkonsekvenser. 

Horten kommune ønsker å holde kommunale vann- og avløpsavgifter lave. Fett i avløpsnettet medfører kostbart vedlikehold og utskifting av utstyr, som pumper, ofte før forventet levetid. 

I dag har 181 av 356 kommuner i Norge en lokal forskrift for håndtering av fettholdig avløpsvann. I Vestfold er Horten den eneste kommunen som mangler en slik forskrift. 

Målet med forskriften er å redusere mengden fett som havner i det kommunale avløpsnettet. Fett skal i stedet holdes tilbake ved kilden, altså hos virksomheten. Dette sikres med en riktig dimensjonert fettutskiller som tømmes og rengjøres jevnlig. 

Som kommunal forurensningsmyndighet har kommunen hjemmel til å kreve at fett holdes tilbake ved kilden, slik at det ikke føres inn i det kommunale avløpsnettet. Dette kan gjøres uten å innføre lokal forskrift, og har vært praktisert i mange år. Krav om fettutskiller for virksomheter med fettholdig avløpsvann er derfor ikke et nytt tiltak. 

Lovhjemmel: Forurensningsforskriften § 15A-4 gir kommunen rett til å innføre lokal forskrift om påslipp av fettholdig avløpsvann. 

Uten lokal forskrift må kommunen fatte enkeltvedtak for hver virksomhet som skal pålegges å installere fettutskiller. Dette er både ineffektivt og ressurskrevende. 

Forslaget til lokal forskrift gjelder kun virksomheter med påslipp av fettholdig avløpsvann. For andre typer påslipp (som prosessvann fra industri) gjelder fortsatt hjemmelen i kapittel 15A. 

Hva blir nytt med lokal forskrift? 

1. Likebehandling og forutsigbarhet 
   Virksomheter som har eller planlegger påslipp av fettholdig avløpsvann får klare og like krav. 
2. Standardisert søknadssystem 
   På samme måte som for oljeutskillere (jf. kapittel 15), innføres et system med: 

• Krav til søknad 
• Krav til påslipp 
• Krav til tømming og vedlikehold 
  Dette gir forutsigbarhet både for virksomhetene og kommunen, som skal behandle søknader og føre tilsyn. 

1. Bedre kontroll og kvalitet 
   Kommunen kan sikre at fettutskillere er riktig dimensjonert og plassert, slik at de fungerer som de skal og hindrer fett i å nå det kommunale avløpsnettet. 

Hva innebærer den lokale forskriften? 

Den lokale forskriften skal utfylle nasjonale lover og regler. Når forskriften innføres, betyr det følgende: 

1. Like krav for alle virksomheter 
   Alle bedrifter i Horten kommune som produserer, tilbereder eller behandler mat, og som slipper fettholdig avløpsvann til det kommunale avløpsnettet, må følge de samme kravene. 
2. Krav til fettinnhold i avløpsvann 
   Vannet som går ut fra fettutskilleren til avløpsnettet kan maksimalt inneholde 150 mg fett per liter. 
3. Krav til temperatur 
   Temperaturen på vannet ut fra fettutskilleren kan ikke være høyere enn 30 °C. 
   Hvorfor? Ved høyere temperatur blir fettet ikke holdt tilbake i utskilleren, og kan dermed havne i avløpsnettet. 
4. Krav til tømming av utskiller 
   Fettutskilleren skal tømmes minst 4 ganger i året. 
   Unntak: Virksomheter som har hatt utskiller lenge og kan dokumentere at færre tømminger er tilstrekkelig, trenger ikke endre praksis. 
5. Årlig kontroll 
   Det skal tas en vannprøve fra utskilleren én gang i året for å måle både temperatur og fettinnhold. 

Økonomiske konsekvenser av forslaget 

I saksgrunnlaget fra kommunen fremgår det at installering av en fettutskiller vil koste mellom 80 000 og 200 000 kroner. Denne kostnaden må betales av virksomheten,  

Spesifikke spørsmål til høringspartene 

1. Antall tømminger er foreslått til 4 ganger i året. Bør kravet om antall tømminger differensieres ut fra størrelse på virksomheten? 
2. Innspill til krav om temperatur og fettinnhold i avløpsvannet? 
3. Forslag til virksomheter som kan få dispensasjon fra forskriften?