Nasjonen Norge har mistet et nært og kjært overhode, og samtidig har en sårbar familie mistet sin aller kjæreste. Fremover i disse tidlige høstdager må det for oss alle handle om å gi plass og rom til sorg og ettertanke, både til familien hans og til oss selv.
Vi må finne frem til minnene og hendelsene som har farget våre liv, både som mennesker og nasjon, og la oss trøste av dem. Vi må foredle Kong Haralds ord og taler til lærdom og visjoner, og tenke på dem som visdom som kan og vil gjøre oss sterkere sammen i krise og urolighet.
Han så også oss i Horten kommune
I hver en by og kommune i Norge i dag, tenker ordførere på hvordan Kong Harald satte sitt preg på akkurat deres kommune. Her i Horten kommune føler vi oss litt ekstra nær ham gjennom sin tette relasjon til vår maritime historie, og til Kong Haralds jevnlige tilstedeværelse på Det Sjømilitære Samfunn, kongeskip og sjalupper.
Vi føler oss sikre på at Kong Harald så oss her i Horten kommune, akkurat slik som de aller fleste i Norge har følt seg sett av kongen sin.
En sorg vi deler
For denne sorgen vi kjenner på nå, den angår og rammer oss alle, i alle landets kriker og kroker. I all den forskjelligheten kong Harald var så flink til å løfte og snakke om, samles vi nå i det fellesskapet han ville at vi skulle stå i. Sammen. Og i det felleskapet, akkurat nå, en stor og ekte sorg.
Vi har mistet en vi var glad i. En som maktet å favne om oss alle og fortelle oss noe godt om hvem vi var, er, og bør være, langt inn i fremtiden.
Takk for alt
La oss derfor ta oss tid til å sørge, minnes og hedre en konge som gav et helt liv for oss, og for nasjonen Norge. I en verdenssammenheng er det ganske unikt å være så heldige som det vi har vært med vår konge.
Takk for alt, Kong Harald.
Vi tar deg med deg i våre hjerter, og lyser fred over ditt minne.