Hans Majestet Kong Harald
Foto: Kimm Saatvedt / Det kongelige hoff
«Kongen er død, leve kongen!»
Som nasjon er det sjeldent vi deler en felles sorg. Med budskapet om at Kong Harald 5. har gått bort, er vi der, akkurat nå. Det er mange som skriver, snakker om og på andre måter uttrykker de følelsene og sorgen de opplever. Noen har vært her før, de har opplevd troneskifte både en og to ganger. For andre er dette første gang. Uansett handler det ikke bare om landets øverste overhode for veldig mange av oss. Det handler om et forbilde, hele Norges bestefar, en klok sjel og et ansikt som har definert oss i sitt 35 års virke som monark. «Mitt største håp for Norge er at vi skal klare å ta vare på hverandre», har Kong Harald selv sagt. La oss ta de ordene med oss videre.
Første norskfødte prins på mange år
Da Hans Majestet Kong Harald ble født 21. februar 1937 på Skaugum i Asker, ble han den første prinsen født i Norge siden Olav Håkonsson i 1380, hele 567 år tidligere.
Bestefaren, Kong Haakon VII, var Norges første konge etter unionsoppløsningen. Både han og daværende Kronprins Olav og Kronprinsesse Märtha var alle innvandrere til Norge. Familien, med to eldre søstre, bodde på Skaugum fram til Tyskland invaderte Norge i 1940. Familien flyktet til Sverige og ble senere invitert til USA, der de bodde til krigen tok slutt. Prins Harald gikk på Smestad skole i Oslo etter krigen. Han fortsatte utdannelsen på Oslo Katedralskole, før han gikk på Kavaleriets befalsskole og fortsatte på Krigsskolen der han tok eksamen i 1959. Senere studerte Kronprins Harald statsvitenskap, økonomi og historie i ved Balliol College i Oxford.
Kjempet for kjærligheten
Som tronarving var det, tradisjon tro, forventet at Kronprins Harald skulle gifte seg med en kongelig eller adelig person. Det var derfor mildt sagt oppsiktsvekkende - ja, noen spådde sågar monarkiets fall - at Kronprinsen heller ønsket å dele livet med en kvinne av folket, Sonja Haraldsen. Paret hadde kjent hverandre i ni år før det i mars 1968 ble kunngjort at Kong Olav ga tillatelse til ekteskapet, og dette etter runder med både storting, parlamentet og regjeringen. Harald og Sonja giftet seg i august samme år. De flyttet inn på Skaugum, der de fikk to barn, Prinsesse Märtha Louise (f. 1971) og Prins Haakon (f.1973).
Da Kronprins Haakon - som sin far - ville gifte seg med en kvinne av folket i 2001, valgte kongeparet inkludering slik at deres egen historie ikke skulle gjenta seg.
Regjerte i 35 år i hele Norge
Kronprins Harald ble konge i det hans far, Olav 5. sovnet inn 17. januar 1991. Under en høytidelig seremoni i Stortinget 21. januar 1991, proklamerte Norges nye konge sin ed at «Jeg lover og sverger å ville regjere kongeriket Norge i overensstemmelse med dets konstitusjon og lover, så sant hjelpe meg Gud den allmektige og allvitende!». Han tok valgspråket «Alt for Norge», slik de to foregående statsoverhodene hadde hatt før ham.
Siden mellomalderen har det vært kongelig skikk med en lengre reise i landet etter signing. Kongeparet dro på en ti dager lang rundreise i Sør-Norge i 1991. 29. juni stoppet følget innom Horten. Året etter dro de på en 22 dager lang kongeferd i landets fire nordligste fylker. Siden har de besøkt nært alle Norges kommuner, der de planlagte besøkene til Rindal og Høylandet i Trøndelag og Siljan og Nissedal i Telemark i oktober ville vært de siste fire.
Natur- og idrettskongen
Som kronprins var Kong Harald en av initiativtakerne til den norske avdelingen av WWF Verdens Naturfond, og han var WWF Norges president i 20 år. Natur og klima har fortsatt vært en hjertesak for Kongen, som senest i sin nyttårstale i 2025 uttrykte bekymring for manglende varige løsninger på klima- og miljøkrisen. Kong Harald var i tillegg offisielt norsk idretts beskytter, en tittel som han på ingen måte har tatt lett på. Som selverklært «sportsidiot» har vi sett han som ivrig tilskuer på utallige arrangementer i både vinter- og sommeridrett. Senest i sommer rørte Kong Harald folket da han, sittende og redusert, men blid og engasjert, tok i mot det norske herrelandslaget i fotball på Slottet etter VM-oppturen.
Selv var Hans Majestet en aktiv og habil seiler som kvalifiserte seg til OL i både 1964, 1968 og 1972. Den daværende Kronprinsen bar også det norske flagget under åpningsseremonien i Tokyo i 1964. Flere år senere, i 1987, ble Kronprins Harald og mannskap verdensmester i seiling. I 2005 ble Kongen europamester i havseilas og som 71-åring, i 2008, ble kong Harald igjen verdensmester. Han la opp som konkurranseseiler i 2022, etter 75 år med brennende båtinteresserte.
Den samlende kongen
Som Konge har han hatt rollen som en upolitisk, samlende kraft i landet vårt. Kong Harald har servert kloke, inkluderende og noen ganger morsomme uttalelser om alt fra livsvalg som medlemmer av Kongefamilien har gjort, til større og mindre begivenheter i Norge.
Han har tatt i vanskelige tema som selvmord, psykisk helse, likestilling og rasisme og verdier som menneskeverd, fellesskap, tilhørighet og respekt for forskjeller trekkes gjerne fram som gjennomgangstone i Kongens taler:
- Han ba om unnskyldning for uretten som den norske stats fornorskningspolitikk påførte den samiske befolkning da han i 1997 åpnet Sametinget.
- Etter terrorangrepene 22. juli 2011 viste Kong Harald seg som et sårbart menneske - en far og bestefar - da han brast i gråt under talen sin i minnemarkeringen.
- Under Kongeparets hagefest i 2016 gikk Kong Harald verden rundt med ordene «Nordmenn er jenter som er glad i jenter, gutter som er glad i gutter, og jenter og gutter som er glad i hverandre», en tale som hyllet ulikhetene i ett samlet folk.
- Kong Harald tok også et offentlig oppgjør med den bevisste og ubevisste rasismen hans svigersønn, Durek Verrett, ble utsatt for da det stormet rundt han og Prinsesse Märtha Louise i 2022.
- Senest i sin nyttårstale i 2025 uttrykte Kong Harald forståelse med alle som sørger i møte med en urolig verden, men advarte oss samtidig om å aldri ta det vi har for gitt og aldri bli immune mot å la seg bli berørt av andres skjebner. «Det å kunne sette seg inn i andre menneskers situasjon og føle med hverandre er helt avgjørende for veien fra et jeg til et vi. Og det er dit vi må, det er der vi skal være», sa han.
Kongen er død - leve kongen
17.august ble det kjent at Kong Harald var lagt inn på Rikshospitalet, der han ble behandlet for blodsykdommen hemolytisk anemi. I ti dager har hele landet ventet på oppdateringer, og da de kom var de ikke av det gode slaget. Kongens helsetilstand er svært alvorlig, skrev Kongehuset på egne sider, torsdag 27. august. Fra nyheten kom i morgentimene begynte folk å samle seg på Slottsplassen i Oslo sentrum, der det etterhvert også ble liggende et hav av blomster og lykkeønskninger til Kong Harald og kongefamilien.
28.august, klokken 06.35, fikk hele Norge beskjeden vi fryktet, men ventet på. Vi lyser herved fred over Kong Haralds minne og sender våre varmeste tanker til Kongefamilien i disse tunge stunder.
Så må vi huske utrykket «Kongen er død – Leve Kongen», som betyr at tronen aldri står tom mellom monarker, men at den neste overtar i det øyeblikket den forrige går bort.
Når vi nå sørger over tapet av Kong Harald 5, skal vi derfor samtidig ønske Haakon 8. velkommen og lykke til som Norges nye konge.
Kilder: Kongehuset.no, Wikipedia.no, SNL.no,