2 Evaluering av fjorårets årsplan
Barnehagen skal jevnlig vurdere det pedagogiske arbeidet. Det betyr at det pedagogiske arbeidet skal beskrives, analyseres, vurderes og evalueres ut fra barnehagens planer, barnehageloven og rammeplanen for barnehagen (Rammeplan, 2017).
Nok et år er kommet til en ende. For to år siden fikk barnehagen ny ledelse, og gjennom disse to årene er det mange avgjørelser som tas kontinuerlig – hvor vil vi, hva ønsker vi å ta med videre og hva ønsker vi å fornye eller videreutvikle. Vi har fortsatt arbeidet med å samle oss som en personalgruppe som ser fremover, heier på hverandre og spiller hverandre gode.
Gjennom året som har vært, så har vi arbeidet med de overordna fokusområdene til alle barnehagene i Horten; psykososialt barnehagemiljø og lek- og læringsmiljø. Vårt hovedmål under denne paraplyen var “Jeg lærer å ta vare på meg selv, de rundt meg og naturen”. Våre arbeidsmåter for å nå mål og fokusområder har vært prosjektarbeid og lek, fysisk lekemiljø og voksenrollen. La oss fortelle litt om hvordan alt dette henger sammen med alt:
Vi startet året med et ønske om å konkretisere og å ha noe felles tredje vi kunne være sammen om. I personalgruppa ble vi derfor enige om å velge et forfatterskap, hvor alle avdelinger valgte en bok som utgangspunkt for prosjekt. Julia Donaldson ble valgt, og alle avdelingene valgte litteratur som var ny for dem. Når vi arbeider med prosjektarbeid så arbeider vi med alt, pleier vi å si. Når prosjektarbeidet gjennomsyrer alt og synes i leken, da har vi lykkes – sier vi også. Som ledd i å nå disse målene, innførte vi i fjor prosjektplan på alle avdelinger – som skulle være en skisse og ramme for prosjektet på avdelingen. Det er de voksnes ansvar å ha en ramme som driver prosjektet fremover, og i tillegg ta barns innspill på alvor og la de medvirke. Ved å smelte dette sammen, får vi en spennende ferd fremfor oss. I prosjektplanen skulle alle avdelinger planlegge på mange nivåer, blant annet rollefigur, spor, oppdrag, digitale verktøy, ASK, det fysiske lekemiljøet, voksenrollen m.m. Alt skulle ansvarsfordeles slik at alle voksne kjente eierskap og forankring før året startet. Prosjektplanen skulle tas opp på alle avdelingsmøter, når man planlegger ukene. Dette året har vært det første året på Rørehagen med prosjektplan, og vi har gjort oss flere erfaringer og endret planen noe inn mot nytt barnehageår. Våre erfaringer sier at det skapes et godt lek- og læringsmiljø når prosjektarbeidet lever i rommet – ikke bare visuelt, men også med noe barna kan leke med. Noe gjenkjennelig, noe som binder prosjektet inn i barnas lek. I tillegg – aktive, deltakende og entusiastiske voksne som bidrar inn i lek. På tampen av året jobbet vi i REKOMP sammen med USN med utsagnet “vi kan ikke komme tomhendt til barna”. Det fenget oss alle, og er noe vi tar med oss inn i nytt barnehageår. For det er vårt ansvar – alltid - å skape gode og gøyale miljøer for barna i Rørehagen. Når vi har noe å være sammen om i et prosjektarbeid, så ser vi at barna får like muligheter i leken fordi alle vet hva vi driver med. Plutselig er det rom for alle til å delta. Og det er med på å bygge relasjoner på kryss og tvers, og å sikre det psykososiale barnehagemiljøet hvor vi ser trivsel og trygghet som et fundament.
Vi har erfart gjennom våre evalueringer at vi har behov for å endre noe på arbeidsmåtene våre. Vi har i år hatt prosjektarbeid og lek, fysisk lekemiljø og voksenrollen som arbeidsmåter for å nå overordna mål. Vi velger for neste år å flytte voksenrollen bort – ikke fordi det ikke er viktig, men fordi visjonen vår baseres på voksenrollen og vil arbeides med uavhengig av om det står som arbeidsmåte eller ikke. Inn som ny arbeidsmåte kommer “mindre grupper”. Dette har vært litt ulikt fra avdeling til avdeling i år, og vi har i pedagoggruppa hatt flere drøftinger og refleksjoner rundt viktigheten av å ha mindre grupper flere ganger i uka. Barn som strever med å mestre det store fellesskapet, trenger å øve seg på å mestre små fellesskap. De voksne klarer å være enda tettere på barnas relasjoner i mindre grupper, og det er enklere for alle barn å bygge relasjoner til noen du har hatt gode opplevelser med over tid. Alt dette vet vi – men i år har vi sett at det er ulikt hvordan dette gjennomføres på avdelingene. Det er derfor vi velger å sette det på agendaen igjen, for det kan ikke være tilfeldig om man får det til eller ikke. Mindre grupper er en arbeidsmåte som skal leve på alle avdelinger hver uke, fordi vi vet hvor viktig det er.
Vi går inn i et spennende år med fire aldershomogene avdelinger, og to avdelinger med to alderskull. Vi er allerede godt i gang med overgangen, og selv om det kan være litt uvant for noen så ser det ut til å gå veldig bra med de aller fleste. Nå har vi forhåpentligvis funnet Rørehagens form/modell for avdelinger, slik at vi sikrer færrest mulig skifter av barn og voksne i årene de er i barnehagelivet. For trygghet er det aller viktigste, og det skal vi sikre gjennom trygge voksne og så spennende dager at barna “bare må i barnehagen”!