Demonstratorbolig på Skoppum

Demonstratorbolig i gråtoner Ola Roald arkitektur AS  

Demonstratorboligprosjektet er et ambisiøst og fremtidsrettet miljøprosjekt i regi av Horten kommune. Boligen tar for seg å utvikle og å implementere alternative løsninger til dagens konvensjonelle byggemetoder og energiforsyningsløsninger for å gi et redusert klima- og miljøavtrykk. Formålet med demonstratorboligen er å demonstrere disse alternative løsningene for å legge grunnlaget for senere byggeprosjekter basert på samme prinsipper.

I 2019 startet et samarbeid mellom Horten kommune, Ola Roald arkitektur og NMBU for å utvikle og realisere et demonstratorprosjekt for utprøving og fremvisning av arkitektoniske prinsipper og klimavennlige energiløsninger. Prosjektet tar for seg å etablere metodikk for bygging av gode og funksjonelle boliger med et redusert klimaavtrykk gjennom byggefasen og driftsfasen sammenliknet med konvensjonelle boliger.

Konsept

Byggeprosjekter i dag styres i stor grad etter mål om et lavest mulig energiforbruk per kvadratmeter bruksareal. Dette er da et indirekte mål på klimakonsekvensen av byggeprosjektet. Vi ønsker med demonstratorboligen å rette fokus mot det som faktisk teller, direkte – lavest mulig klimagassutslipp per kvadratmeter bruksareal.

Arkitektur og byggemetodikk

Globalt står bygg-, og anlegg- og eiendomsbransjen (BAE) for omtrent 40% av energibruken og 40% av CO2-utslipp. Mye av dette skyldes utstrakt bruk av fossilt brensel til oppvarming av bygget gjennom driftsperioden (direkte utslipp), men en stor andel er også knyttet til produksjon av byggematerialer (indirekte utslipp). I Norge dekkes i all hovedsak oppvarmingsbehovet ved hjelp av ren vannkraft, og de direkte klimagassutslippene i norsk bransje er således lave – men også her er bransjen ansvarlig for store indirekte utslipp.

For å redusere klimagassutslipp per kvadratmeter bruksareal benyttes flere arkitektoniske og byggetekniske prinsipper.

  • Mindre materialforbruk. I Norge står BAE for omtrent 15% av nasjonale klimagassutslipp. Omtrent halvparten av dette er relatert til import og eksport av byggematerialer. Ved å redusere materialforbruket reduseres således klimagassutslippene for bygget.
  • Bruk av mer klima- og miljøvennlige materialer. Utstrakt bruk av enklere materialer med lavt CO2-utslipp som massivtre bidrar til å redusere klima- og miljøavtrykket gjennom produksjonen og oppføringen av boligen.

TEK17 regulerer det minimum av egenskaper et byggverk må ha for å kunne oppføres lovlig i Norge. Strenge krav til energieffektivitet gjør at norske byggverks ytterflater ofte er tykke, tette, komplekse og dyre. Dette gir lavere energiforbruk i drift, men samtidig negative konsekvenser for klima- og miljø i forbindelse med materialforbruk og energibruk i byggetiden. Tettere konstruksjoner stiller strengere krav til tekniske ventilasjonsanlegg. Ved å benytte seg av enklere konstruksjoner i ytterflatene går energiforbruket opp, men klima- og miljøavtrykket reduseres betraktelig.

Energiforsyning

I en normal norsk enebolig går omtrent 80% av energiforbruket til varme – 65% til oppvarming av rom og 15% til oppvarming av tappevann. Takket være norske forhold kan også dette energiforbruket spores tilbake til ren vannkraft, men utenfor landegrensene er det fortsatt fossile brensler som dekker størsteparten av oppvarmingsbehovet. Omtrent 50% av verdens energiforbruk går til varme, og 40% av verdens CO2-utslipp kan knyttes til dette. Halvparten av total varmeenergi produsert går til oppvarming av bygninger og forbruksvann – men kun 10% av denne energien er fornybar. 90% av verdens globale produserte varmeenergi kommer fra fossile brensler og har enorm klimakonsekvens.

For å redusere klimagassutslipp bygges stadig flere bygg som nullutslippsbygg eller plusshus. I disse begrepene ligger at bygningen er konstruert slik at det i sin levetid minst produserer like mye energi som det som går med til produksjon, transport, oppføring, bruk og avvikling av bygningen. Typisk gjøres dette ved å redusere bygningens energiforbruk så mye som mulig og ved å dekke opp energiforbruket med elektrisitetsproduksjon fra solcellepaneler.

For demonstratorboligen dekkes energiforbruket av både solfangere og solcellepaneler.

  • Demonstratorboligen oppføres med et solfangeranlegg og et tilhørende brønnparksystem som dekker boligens varmebehov. Solfangeranlegget produserer lokal og fornybar energi ved å fange solvarme på boligens tak, og varme lagres i bakken ved å varme opp berggrunnen rundt brønnparksystemet. Berggrunnens store termiske masse og termiske treghet gjør at varmeenergien lar seg lagre fra sommersesong til vintersesong og man vil oppnå en total lokal og fornybar dekning av boligens varmebehov.
  • Demonstratorboligen oppføres med et solcelleanlegg som bidrar til å dekke boligens elektriske energiforbruk. Bruk av alternative oppvarmingskilder vil gjøre boligens strømforbruk være vesentlig lavere enn normale boligers. For å oppnå total dekning av eget strømforbruk trengs det derfor for demonstratorboligen et vesentlig mindre solcelleanlegg enn hva en konvensjonell bolig trenger.

Bruk av lokalprodusert fornybar energi fra solen som ellers ville gått tapt på taket har ingen negativ klimakonsekvens. Om boligens energiforbruk til varme er 10 000 kWh og man unnlater å utnytte 10 000 kWh solenergi fra taket, eller om boligens energiforbruk til varme er 20 000 kWh hvorav 10 000 kWh dekkes opp av egenprodusert solenergi, utgjør ingen netto forskjell for klimagassutslippene til bygget.

Hvorfor demonstratorbolig?

Med demonstratorboligen ønsker vi å legge fram et konsept hvor bygningers klimaavtrykk måles direkte på klimagassutslipp, og ikke indirekte på energiforbruk.

Med stor egenproduksjon av fornybar energi kan bygget operere med lavere energieffektivitet. Dette muliggjør bruk av enklere konstruksjoner og materialer, som gir et lavere klima- og miljøavtrykk for byggets livssyklus.

Demonstratorboligen på Skoppum er et fyrtårnprosjekt for alternative metoder for klimavennlige løsninger. Vi ønsker å presentere et nytt tankesett og ny tilnærming for byggebransjen å gå samfunnets klima- og miljøutfordringer i møte.

 

Kontaktinformasjon

For mer informasjon, ta kontakt med

Håkon Stamgård (prosjektleder)

hakon.stamgard@horten.kommune.no

Horten kommune vil i slutten av september gjenoppta grunnarbeider på tomten for å klargjøre for boligbygging og etablering av brønnpark. Det vil i forbindelse med dette utføres gravearbeider på den sørvestlige delen av tomten.

Kontakt

  • Horten Kommune
    Postboks 10,
    3191 HORTEN
  • Besøk
    Teatergata 11
    3187 HORTEN
  • Telefon
    33 08 50 00
  • E-post
    postmottak@horten.kommune.no
  • Åpningstider
    Hverdager: 08-15.00
  • Organisasjonsnummer
    964 951 284