2 Evaluering av fjorårets årsplan
Evaluering og vurdering av fjorårets årsplan
Barnehagen skal jevnlig vurdere det pedagogiske arbeidet. Det betyr at det pedagogiske arbeidet skal beskrives, analyseres, vurderes og evalueres ut fra barnehagens planer, barnehageloven og rammeplanen for barnehagen (Rammeplan, 2017).
Gjennom barnehageåret 2024–2025 har vi hatt særlig fokus på å styrke det psykososiale barnehagemiljøet og å videreutvikle inkluderende leke- og læringsmiljøer. Vårt arbeid har vært preget av en målrettet innsats for å være tilstedeværende voksne, både fysisk og mentalt og møte hvert enkelt barn med sensitivitet, anerkjennelse og nysgjerrighet. Vi har hatt som mål å skape trygge og fleksible rammer hvor barna får være medskapere i sin egen hverdag, og hvor deres initiativ og uttrykk tas på alvor.
Arbeidet har blant annet blitt tydelig gjennom praksisfortellingene vi har samlet gjennom året. Disse gir et innblikk i barnehagens verdigrunnlag i praksis, og tydeliggjør hvordan samspill, lek og barns medvirkning står sentralt i vår pedagogiske tilnærming.
I en av fortellingene – en sanselek med snø – oppstod aktiviteten direkte fra barnas nysgjerrige blikk ut vinduet. De minste barna sto og så ut på all snøen som hadde falt, men fordi det var for mye snø til å gå ut, valgte de voksne å hente snøen inn i baljer. Barna fikk kjenne, sanse, undersøke og leke med snøen – og etter hvert ble plastdyr inkludert i leken. Det oppstod et levende, dynamisk lekemiljø der alle sanser var i bruk og alle barn kunne delta på sine egne premisser. Noen barn trakk seg litt tilbake, andre holdt på lenge, og voksne deltok aktivt – ikke for å styre leken, men for å støtte og speile barnas undring og intensjoner. Dette er et godt eksempel på hvordan observante og fleksible voksne griper øyeblikk og skaper rom for både individuell utforskning og felles opplevelse. Det ble en aktivitet som skapte mening for barna og fellesskap mellom dem.
I en annen fortelling får vi innblikk i et hverdagsøyeblikk mellom to toåringer. Den ene hadde samlet alle småbilene i sofaen. Da den andre gutten kom bort og tydelig ønsket å delta i leken, viste han det gjennom kroppsspråk, blikk og pekebevegelser. Den første gutten smilte og ga ham en av bilene. Begge barna smilte, og en felles lek kunne begynne. Dette enkle samspillet viser hvordan barn uttrykker intensjoner og ønsker om kontakt, og hvordan de voksne gjennom å være observante og til stede legger merke til og støtter denne typen tidlig samhandling. Det er i slike små, men betydningsfulle øyeblikk vi ser verdien av et personale som gir rom for barns initiativ og møter dem med respekt og sensitivitet. Her ligger grunnlaget for inkludering og fellesskap, og for lekens utvikling.
Gjennom hele året har vi erfart hvordan barns lek og uttrykk trenger fleksible rammer og aktive voksne for å vokse og ta nye retninger. Vi har vært opptatt av å tilrettelegge for dynamiske lekemiljøer både inne og ute, hvor barna kan bruke hele kroppen, hele sanseapparatet og hele fantasien. Vi har jobbet for at alle barn skal oppleve å bli sett, forstått og inkludert, og at deres medvirkning skal være reell, både i det små og i det store.
Samtidig har prosjektarbeidet vårt med «Egners Verden» gitt mange gode erfaringer og noen viktige læringspunkter. De kjente og kjære karakterene som Mikkel Rev, Bakemester Harepus og røverne i Kardemomme by har skapt engasjement hos barna, og inspirert til rollelek, historier og skaperglede. Vi har sett hvordan barn bruker karakterene til å utvikle egen lek, og hvordan eldre barn ofte inkluderer de yngre og viser vei i rolleleken. Dette har igjen bidratt til nye vennskapsrelasjoner og økt sosialt fellesskap.
Men vi har også erfart at et så kjent tema kan virke begrensende for barns medvirkning og personalets kreativitet. Når rammene er for definerte på forhånd, kan det være vanskelig å følge barnas initiativ videre på en åpen og lyttende måte. I tillegg har vi sett at prosjektarbeidet lett blir utfordret av en uke preget av faste rutiner og begrenset tid. Mange ansatte har etterlyst mer rom og fleksibilitet til å la prosjektet flyte inn i hverdagen, og mer felles refleksjon og planlegging på tvers av avdelinger.
Erfaringene viser at prosjektarbeidet blir best når vi senker terskelen, jobber utforskende og lar barnas ideer og uttrykk få prege retningen. Når prosjektet får være levende og fleksibelt, og når personalet samarbeider på tvers, skapes det rom for dybdelæring, fantasi og mening.
Alt dette tar vi med oss videre inn i det kommende barnehageåret.
Retning for barnehageåret 2025–2026: "Reisen – med åpne sanser"
I lys av årets erfaringer, ønsker vi for 2025–2026 å åpne enda mer opp for barnas medvirkning og utforskertrang. Derfor har vi valgt temaet «Reisen – med åpne sanser» som utgangspunkt for det nye prosjektarbeidet. Dette er et tema som inviterer til mange tolkninger: Reisen kan være fysisk eller indre, konkret eller symbolsk. Det kan være en reise gjennom naturen, i fantasien, gjennom kroppen, følelsene, språk, vennskap eller kultur. Felles for alle tolkningene er ønsket om å utforske sammen med barna – og la sansene, opplevelsene og relasjonene lede oss videre.
Vi vil fortsette å utvikle inkluderende, utforskende og dynamiske lekemiljøer som gir barna mulighet til å være aktive deltakere i sin egen læring. Personalet skal være til stede med sensitivitet og engasjement, og møte barnas uttrykk med åpenhet, refleksjon og handling. Gjennom praksisfortellinger, observasjoner og felles refleksjon i personalgruppen skal vi holde blikket på det som virkelig betyr noe: Barnas initiativ, barns fellesskap og vårt ansvar som tilretteleggere for lek, utvikling og livsmestring.
Vi ser frem til et nytt barnehageår fullt av oppdagelser med åpne sanser, åpne sinn og åpne muligheter.