Årsplan Blåbærlyngen barnehage 2025-2026

2 Evaluering av fjorårets årsplan

Foreldrenes tilbakemeldinger bidrar til å videreutvikle vårt tilbud, og til å løfte barnets stemme i vår pedagogiske praksis. Gjennom brukerundersøkelser, foreldresamtaler og den daglige kontakten gir foreldrene oss tilbakemeldinger på vårt pedagogiske arbeid, våre arbeidsmetoder og på praktiske forhold i barnehagen. Vi ønsker en løpende dialog med foreldrene om barnet deres, samtidig som vi ønsker tilbakemelding på det faglige innholdet.

Personalets refleksjoner over det pedagogiske arbeidet

Barnehageåret 2024-2025 har vært et år fylt med endringer da det har vært utskiftninger i ledelsen. På overordnet nivå har vi jobbet mye med å samle oss som personalgruppe og finne ut av retningen videre.

Personalet i barnehagen har brukt ulike møtearenaer for refleksjon, vurdering og evaluering av mål fra barnehagens årsplan og fokusområder. Barnehagen har dette barnehageåret arbeidet med de to fokusområdene som er Barnehagens psykososiale miljø og Leke og læringsmiljø. Under fokusområdene er det felles mål som avdelingene har tatt utgangspunkt i når de planlegger det pedagogiske arbeidet, arbeidsmetoder og tiltak på den enkelte avdeling. Dette setter rammene for det videre arbeidet. Personalet har utarbeidet ukeplaner for pedagogisk innhold og ansvar.

Personalet har arbeidet med å lage felles lekereferanser med utgangspunkt i nyere barnelitteratur. Barnehageåret 2024 – 2025 har vi fortsatt med felles bok som utgangspunkt for videre prosjektarbeid - Sånn som er av Svein Nyhus. Sånn som er handler om Eli som ikke har noen å leke med, men hun har en rød koffert som hun samler ting i - sånn som er hardt, mykt, lyser, vått, vokser, gammelt osv. Dette har vært utgangspunkt for gode samtaler, undring og utforskning. Flere av avdelingene har hatt en (rød) koffert hvor de har presentert ulike materialer for barna.

Barnehagens utviklingsarbeid har tatt utgangspunkt i uteleken i barnehagen. Vi har observert barns lek og, med utgangspunkt i observasjonene, arbeidet med å lage nye og spennende lekemiljøer. Gjennom observasjonene får vi med oss barnas medvirkning, og tar med oss dette inni arbeidet med å utvikle lekemiljøene videre. Vi har ønsket videreføre prosjektet vårt fra inneleken til uteleken og har tatt med oss udefinerbart materiell til uteleken. Vi har hatt fokus på de voksnes plassering på uteområdet og deres deltakelse i lek.

Erfaringene vi har gjort dette året er at vi ser at når personalet er tett på barnas lek oppdager vi sider ved barnas lek vi tidligere ikke har fanget opp i uteleken. Det ene barnet som det kan se ut som leker alene i skogen er faktisk i rolle, kanskje på jobb mens familien er hjemme litt lenger bort på uteområdet, kanskje på butikken eller i en fantasiverden bare barnet ser. Når personalet tar med seg disse erfaringene inn i arbeidet med å lage nye lekemiljøer tilfører vi leken noe nytt som gjør at den utvikler seg videre og kan inkludere flere barn i leken.

Psykososialt barnehagemiljø

I samspill og relasjoner mellom barn, og mellom barn og voksne har voksenrollen vært viktig for å hjelpe barna med å sette ord på, akseptere og regulere følelser, si stopp og sette egne grenser. Vi deler barna i mindre grupper da vi opplever at dette er med på å styrke relasjonen mellom barn og voksne og barn. De voksne får mulighet til å være tettere på, observere og fange opp barn som trenger støtte og veiledning i lek og relasjoner. Personalgruppen har arbeidet med en felles forståelse for inkludering og at voksne skal være igangsettere for gode lekemiljøer som inviterer barn inn til fellesskap, undring, utforskning og samspill. Dette har bidratt til at barna får felles lekereferanser som gjør det mulig for alle barn å delta i spontan og voksenstyrt lek.

Leke- og læringsmiljø

Vi har arbeidet videre med det fysiske rommet, og hvordan vi kan skape ulike lekemiljøer. Vi har arbeidet videre med udefinerbare materialer som vi har sammen med mer definerte leker og materiell. På avdelingene med de største barna har vi mange ulike typer materiell og mengden av hvert enkelt har vært stor. På småbarn har vi hatt mindre ulike typer materiell, mens mengden er stor. Ved å arbeide med ulike typer materiell opplever vi at barna får erfaring med at materiellet kan endre funksjon. Det skaper undring og fantasi og barna er med på å utforme og ta del i egne lekemiljøer. Personalet har vært opptatt av å skape interesse og inspirasjon til variert lek som kan favne alle barn. Vi har også arbeidet med at ASK (Alternativ og supplerende kommunikasjon) blir en større del av det naturlige lekemiljøet ved å ha PCS-symboler tilgjengelig. ASK styrker barnas samhandling og gir dem flere måter å uttrykke seg på. Ved at voksne tar en aktiv del i lek og som igangsettere av lekemiljøer opplever vi at vi kan være i forkant av konflikter og gi barna andre løsninger på uenigheter.

Barnets stemme

Barnas tanker, ideer og innspill har vært utgangspunkt for gode prosesser i prosjektarbeid og som en naturlig del av barnehagens lekemiljøer. Vi har brukt ulike arbeidsmetoder i vår pedagogiske praksis slik som prosjektarbeid, performance, multimodal lesing og pedagogisk dokumentasjon. Personalet har gjennom samlingsstunder, barnesamtaler, observasjon og tilbakemeldinger fra foreldre prøvd å ta tak i barnets stemme og gi barna mulighet til å medvirke i barnehagens innhold. Barns medvirkning har vært viktig for progresjon i prosjektet, og for å skape lekemiljøer som inkluderer alle barn.  Pedagogisk dokumentasjon har vært et godt verktøy for gode samtaler og refleksjoner om hva barna har vært en del av.