2 Evaluering og vurdering av fjorårets årsplan
Barnehagen skal jevnlig vurdere det pedagogiske arbeidet. Det betyr at det pedagogiske arbeidet skal beskrives, analyseres, vurderes og evalueres ut fra barnehagens planer, barnehageloven og rammeplanen for barnehagen (Rammeplan, 2017).
Fokusområdene fra Handlingsplan for Hortensbarnehagen er:
- Psykososialt barnehagemiljø
- og Leke- og læringsmiljø
Ut fra målene i handlingsplanen for Hortensbarnehagen hadde vi i dette barnehageåret valgt å ha fokus på følgende:
Alle barn har et trygt og godt barnehagemiljø
Kjennetegn:
- Vi tilrettelegger for medvirkning gjennom prosjektarbeid
- Vi skaper et inkluderende barnehagemiljø
- Vi er barnas støttespillere
- Vi lar alle barn få delta i store og små fellesskap
- Vi har gode samtaler
Alle barn lærer i et lekende fellesskap.
Kjennetegn:
- Vi bruker prosjektarbeid som metode
- Vi er lydhøre, engasjerte og tilstedeværende voksne
- Vi har kunnskap om hvordan vi tilrettelegger for et godt lekemiljø
Alle barn er en del av et rikt språkmiljø
Kjennetegn:
- Vi har voksne som har god kunnskap om morsmålets betydning
- Vi har kunnskap om alternativ og supplerende kommunikasjon som en naturlig del av et dynamisk språkmiljø
- Vi har voksne som lytter til, tolker og forstår barns uttrykk
Vi vil fortsette å jobbe med språkmiljøet og et trygt og godt barnehagemiljø, da vi tenker at dette er områder som krever kontinuerlig arbeid. Leken og prosjektarbeid vil fortsette å være en rød tråd i dette arbeidet.
Barnehageåret 2024-2025 har vi hatt et godt samarbeid med Åsgården skole og SFO, hvor skolestarterne har vært på besøk gjennom hele året. Vi ser at det gir barna en god overgang, og skolen og SFO opplever at barna er trygge når de begynner på høsten.
I Kompetanseløftet og Rekomp har vi hatt prosjektarbeid som rød tråd. Med prosjektarbeid som arbeidsmåte, opplever vi at alle barna er inkludert og at alle kan delta der de ønsker. Prosjektene i år begynte med utgangspunkt i boka «Felix har følelser». Følelsene er presentert gjennom ulike figurer eller følevenner som Sint og Glad. Følevennene har vært synlige på alle avdelinger og brukt i samlinger og samtaler. Noen avdelinger har også hatt en Felix dukke som har fått være med hjem og på tur. Vi opplever at barna lettere har satt ord på følelser, og at de viser til figurene når de ikke har egne ord.
Vi ser at barna ofte er veldig engasjert i prosessene når vi har prosjektarbeid, og at det endelige resultatet eller produktet ikke er så viktig. Det er i prosessene at læringen skjer, og også der leken utvikler seg. Vi ser at vi må bruke god tid når vi jobber i prosjektene. For å få med barnas innspill og progresjon i lek og læring, må vi ta oss tid til å jobbe med den pedagogiske dokumentasjonen. Vi må tørre å ta et skritt tilbake, og åpne opp for det uventede og ukjente. Vi må være undrende sammen med barna, være i prosess og ikke la oss presse til å haste videre med neste prosjekt eller tema. Lekemiljøet endrer seg i takt med prosjektarbeidet.
Vi har brukt mye tid på et arbeid rundt Alternativ og Supplerende Kommunikasjon (ASK). Dette arbeidet fortsetter også neste barnehageår, der vi skal øve og lære mer tegn til tale og bruke mer bilder og konkreter, for å bidra til at alle barn skal få mulighet til å delta og sette ord på sine meninger og følelser. Vi ser at å øve på tegn ved hjelp av sang er nyttig, både for barn og voksne.
Dette året har vi vært mer på tur, både avdelingsvis og på tvers, og har brukt gymsalen på skolen mye.
Vi har vært mer på tvers av hus og avdelinger dette året. Vi har samarbeidet mer, og vi har blitt bedre kjent med både voksne og barn. Dette vil vi følge opp i neste barnehageår.
Foreldreundersøkelsen viste at barn og foreldre trives, selv om deltagelsen var noe lav. Vi skårer høyt på Relasjon mellom barn og voksne, Barnets trivsel og Barnets utvikling. Denne skåren skal vi jobbe for å opprettholde.